Koronatrettheten begynner nå virkelig å bre seg utover landet. Vi har hatt koronapandemien og følgene av denne som en stram hånd rundt oss i lang tid, og det merkes både i jobbsammenheng og i privatlivet. Den utfordrende situasjonen har skapt vanskeligheter for en lang rekke virksomheter, mange er permitterte og mange står også i fare for å miste jobbene på permanent basis. Spesielt ser vi dette innen enkelte sektorer, og da i aller størst grad innen hotell og reiseliv. Men også andre bransjer merker nå virkelig følgene av koronapandemien, og om enkelte bransjer rammes hardt, sprer dette seg til andre bransjer igjen – som blant annet byggenæringen. Også innen privatlivet er det kommet mange krav og pålegg som begrenser mulighetene til å gjøre alt vi måtte ønske og som vi tidligere tok som en selvfølge. Ikke minst er det mange som savner å reise, og selvsagt å kunne møtes på normalt vise både ute til en bedre middag eller å kunne samles til litt større sammenkomster på hjemmebane.

Nå ser det heldigvis ut til at den siste delvise nedstengningen har hatt effekt, og antall nye smittetilfeller flater ut. Men det måtte en ny bråstopp i samfunnet til for å få til dette. Etter sommeren så vi en urovekkende utvikling som følge av at mange begynte å senke skuldrene i stadig større grad, noe som også var naturlig.

Spørsmålet er nå hva som skjer fremover. Myndighetene valgte i forrige uke å opprettholde de strenge reglene en periode til. Sannsynligvis vil man slippe litt opp igjen når det går ytterligere noen uker. Sannsynligvis vil vi også kunne feire en mer normal jul enn mange fryktet. Og dette er også noe myndighetene har brukt som en sterk motivasjonsfaktor for å få folk til å skjønne alvoret og til å følge reglene og rådene som har kommet fra det offentlige. Og det er selvsagt en viktig motivasjonsfaktor. Julehøytiden blir nok sett på av mange som vår viktigste høytid, og et kjærkomment avbrekk i vinterhalvåret. Dette er også tiden hvor familien samles og hvor man kan senke skuldrene sammen med de nærmeste for å koble av og lade batteriene for et nytt år.

Men vi må ikke kun se frem mot jula. Det er enda viktigere å se til at vi klarer å holde hjula i gang, også på noe sikt. Det er slik at pandemien ikke vil gå over på en god stund ennå. Gode vaksiner som benyttes av mange over en noe lengre periode må til før vi med trygghet kan si at man kan få kontroll over utviklingen - og også kunne forvente at en ny smittetopp ikke lurer rundt neste sving. Derfor må vi klare å opprettholde gode tiltak som sikrer at næringslivet klarer å drive med aktivitetsnivået vi har sett i den bedre koronaparioden de siste månedene. Klarer vi ikke å opprettholde en aktivitet både i det private næringslivet og innen det offentlige, vil både de kortsiktige og mer langsiktige virkningene kunne bli enormt tunge å komme over – og vil kunne endre vår felles utvikling i lang tid fremover. Vi håper derfor dette også kan være en sterk motivasjonsfaktor for oss alle. Vi skal glede oss til jula og feiringen og pausen dette innebærer, men vi må også klare å holde samfunnets hjul gående, også etter årsskiftet. Det innebærer at vi alle må fortsette å ta i et tak ennå en stund. Dette må rett og slett til for å komme over de tøffe kneikene som venter foran oss.