Må intensivere HMS-arbeidet

Det er jo selvsagt ikke slik at ulykkene forsvinner selv om vi står midt oppe i en uoversiktlig pandemi. Nå er det mer viktig enn noen sinne nettopp å holde fokus på HMS-arbeidet rundt om på landets byggeplasser. Det skjer dessverre fortsatt for mange alvorlige ulykker, og man må ha et stort fokus på nettopp dette – og her har nå lederne et stort ansvar for å sørge for å følge opp.

Interessen rundt HMS-konferansen som ble arrangert digitalt torsdag, viser ar bransjens representanter i hvert fall ser ut til å holde på HMS-fokuset. Hele 520 personer deltok på samlingsplassen, som i år ble arrangert heldigitalt. Torsdag la også Arbeidstilsynet frem oversikten for året 2019, og noen tall går her dessverre i feil retning. Byggenæringen er den næringen i Norge med flest arbeidsskadedødsfall per år, og det var dessverre en økning innen i arbeidsrelaterte dødsfall innen bygge- og anleggsnæringen i fjor. Dette kommer etter et historisk lavt tall i 2018. Totalt døde ni personer på jobb innen bygg og anlegg i 2019, mot fire året før. Snittet de siste årene har ligget på syv omkomne. I tillegg sier tallene til Arbeidstilsynet at det i 2019 ble registrert 2.664 såkalte ikke-dødelige arbeidsskader i byggenæringen. Det var dermed 9,8 arbeidsskader per 1.000 ansatte, noe som skal være rundt det samme som de to foregående årene.

Det at næringen havnet på ni omkomne i 2019 er selvsagt en uheldig utvikling, som vi hver eneste dag må jobbe hardt for å unngå at skal skje igjen. Det var rekordhøy aktivitet innen næringen i fjor, men det forsvarer selvsagt ikke økningen – og man nå gå inn i hver enkelt ulykke og bruke dette til at nye tilsvarende ulykker ikke skal skje igjen. Dette gjøres nå heldigvis også i større grad enn før, og det er avgjørende å samle inn og bruke denne typen erfaringer i tiden fremover. Dette må skje på tvers av hele næringen, og erfaringene må deles mellom selskapene. Dette er også noe vi i stadig økende grad ser at blir gjort.

Forhåpentligvis vil dette bidra til at antall ulykker, og ikke minst at de alvorlige ulykkene, går ned. Det har vært en positiv utvikling om vi ser på tallene over noe tid, men oversikten tilsynet legger frem er selvsagt ikke god nok, og viser med all tydelighet at vi er langt unna en nullvisjon. Denne nullvisjonen må likevel ligge i bunn, og man kan aldri slakke ned på arbeidet om å unngå ulykker fullt og helt – heller ikke midt oppe i en koronapandemi.