Kampen om heltid blir nøkkeltema i oppgjøret i offentlig sektor

Det er oppsummeringen Fagforbundets leder Mette Nord legger fram før stat og kommune tar fatt på oppgjøret denne uken.

Men årets oppgjør er et hovedoppgjør, og det gir mulighet til å forhandle om andre forhold enn lønn. Nord peker ut kampen for heltidsstillinger.

– Vi har jobbet med heltidskultur i mange år, men det går så inderlig treigt, sier hun til NTB.

Forbundslederen viser til at sju av ti av dem som jobber brukernært og i turnus innenfor helse og omsorg, jobber deltid. Mange har kun små stillingsprosenter. Også i skole, barnehage, SFO og renhold er det en betydelig deltidsandel.

Vil snu bevisbyrden

Til tross for at det har vært stor oppmerksomhet rundt spørsmålet i årevis, er det fortsatt overvekt av deltid når kommunene utlyser stillinger, ifølge Nord. Dessuten bruker gjennomsnittskommunen nesten hundre årsverk på ekstravakter for å fylle opp hull i arbeidsplaner og turnus, påpeker hun.

– Da er det en underdimensjonering i antall årsverk. Det er for lav bemanning i utgangspunktet, sier hun.

Fagforbundet mener kommunene må bli pliktige til å lyse ut heltidsstillinger. Dersom det ikke lar seg gjøre, skal de måtte bevise at det ikke er behov for mer arbeidskraft.

Argumentet er at mer heltid er bra for alle: For den ansatte, som får heltidslønn og forutsigbarhet mellom arbeid og fritid, for brukere, pasienter og pårørende, som får færre å forholde seg til, og for arbeidsgiveren, som slipper styr med vaktlister, bedre informasjonsflyt fordi de ansatte er oftere på jobb og mulighet for å bygge opp bedre faglig miljø.

Mindre penger på bordet

I februar var arbeidstakernes forhandlere sterke i troen på at årets oppgjør ville bli godt og at det ville være rikelig med handlingsrom. Det tegnet seg et bilde av en vekst på 3,6 prosent, ifølge det de hadde regnet seg fram til.

– Da hadde vi virkelig kunnet svinge oss noe mer. Vi kunne gått inn i lønnsstrukturen og kunnet prioritere på en helt annen måte, sier Nord.

Da koronaen rammet, måtte lønnsoppgjøret utsettes. For en drøy uke siden ble forhandlingene i frontfagene landet, og – nesten et døgn på overtid – ble partene enige om en ramme på 1,7 prosent. Offentlig sektor vil neppe utfordre dette.

– Nå er det viktig at det oppleves rettferdig for alle som har bidratt i stort til både å beskytte enkeltmennesker, men også samfunnet, sier Nord, som leder forhandlingene for LO Kommune.

Ikke verdt det

Opprinnelig lå det an til at en relativt stor del av potten skulle gå til lokale forhandlinger, men det blir etter alt å dømme droppet.

– Dette oppgjøret er ikke av en sånn karakter at det er verdt arbeidet man setter i gang. Vi foreslår at alt gis sentralt. Det er lite å dele på, slik at man hovedsakelig gir alt som generelt tillegg, sier hun.

Lønnsforhandlingene i staten starter førstkommende tirsdag, og torsdag følger oppstart for kommunene. Partene har frist til 15. september med å komme til enighet.

Ingen særbehandling

Nord er ikke med på tanken om at enkelte grupper som har stått på ekstra i forbindelse med pandemien, skal få et ekstra lønnsløft.

Sykepleierforbundet har for eksempel ment at deres medlemmer burde få mer etter en ekstraordinær tid. Nord mener derimot at det er mange som måtte yte utover det vanlige og kaste seg rundt for å få samfunnet til å fungere de siste månedene.

– Det å peke på én yrkesgruppe er ikke løsningen. Her må man honorere hele laget, sier hun.