Nedjusterer fremtidig boligbehov

SSB har nedjustert befolkningsveksten og Prognosesentret beregner nå et årlig boligbehov på 26.583 boliger for et scenario med lav innvandring. Dette er cirka 2.500 færre boliger enn forrige fremskriving.

Den største endringen er i Oslo, hvor årlig boligbehov er nedjustert fra 5.000 til cirka 3.400 boliger. Dette skriver Boligprodusentene i en pressemelding onsdag.

Vekst i Akershus og Rogaland

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret fortalte på pressekonferansen hvor tallene ble presentert at det er stor forskjell på befolkningsveksten i de forskjellige delene av landet. I tallene fra Prognosesenteret skiller Akershus (de opererer med de gamle fylkene, red. anm.) og Rogaland seg ut som de som får et økt boligbehov i årene fremover sammenlignet med tallene de kom med for to år siden. I Finnmark er det også snakk om et økt behov, men dette er marginalt. I resten av fylkene er tallene nedjustert.

Hun viser også til at korona kan trekke SSB-anslagene ytterligere ned. I årets første halvår ble det nemlig registrert den laveste befolkningsveksten noensinne.

- Må tilrettelegge i distriktene

Jæger peker også på at de ti største kommunene til sammen har behov for cirka 10.000 boliger årlig.

– Politikerne må sørge for tilfredsstillende boligforsyning i disse pressområdene. Det må reguleres nok nye boliger, og utbyggingene må ikke påføres store merkostnader i form av fordyrende krav i reguleringsbestemmelser og utbyggingsavtaler, uttaler Jæger.

Prognosesenteret og Boligprodusentenes beregning viser at vel en tredjedel av kommunene har et årlig boligbehov på under ti boliger, og vel en tredjedel av kommunene har et behov på mellom 10 og 50 boliger.

– Det blir derfor viktig at det tilrettelegges for bygging av eneboliger i distriktskommuner, sier administrerende direktør i Boligprodusentene, Per Jæger.

– Boliglånsforskriften ble utformet for å dempe prisveksten i Oslo og andre pressområder. Den har fått uheldige konsekvenser for distrikts-Norge ved at den ikke ivaretar lokale, markedsmessige forhold. Egenkapitalkravet for nye boliger i distriktene blir da langt høyere enn 15 prosent som gjelder ellers i landet, sier Jæger videre.

Han understreker at det vil være stort behov for ansatte i helse- og omsorgssektoren  i distriktene i årene som kommer, og at det må legges til rette for moderne boliger til de som skal ha disse jobbene.

Forskrift kun for Oslo-området

Kjededirektør  Karl Arne Jespersen i Mesterhus Norge ser helst at boliglånsforskriften fjernes helt utenfor Oslo-området.

- Av og til lager vi nasjonale politikk basert på problemer i Oslo-området. Boliglånsforskriften er et eksempel på dette, sier han til Byggeindustrien.

- Forskriften har ført til at unge mennesker med god betjeningsevne ikke får kjøpt seg et ordentlig hus å bo i, da egenkapitalkravet blir altfor høyt. Eksempelvis kan egenkapitalkravet for en bolig til 4 millioner bli på over en million kroner mange steder i landet. Det er vel de færreste i etablererfasen som kan stille med en slik egenkapital med mindre man har velstående foreldre som kan stille opp, legger Jespersen til.

Juli-tall på det jevne

Onsdag kom også salgstallene for juli. Salget av nye boliger i juli var omtrent på samme nivå som i juli 2019. Salget av nye boliger hittil i år er 20 prosent lavere enn tilsvarende periode i fjor. Salget av eneboliger og småhus hittil i år er 16 prosent lavere enn tilsvarende periode i fjor, mens salget av leiligheter er 23 prosent lavere enn fjoråret.

Igangsetting av nye boliger i juli var en del lavere enn juli 2019, og igangsettingen hittil i år er 17 prosent lavere enn tilsvarende periode i fjor. For eneboliger, småhus og leiligheter er igangsettingen hittil i år henholdsvis 22 prosent, 15 prosent og 14 prosent lavere enn tilsvarende periode i fjor.

For fritidsboliger er salget hittil i år 30 prosent høyere enn tilsvarende periode i fjor, mens igangsettingen hittil i år er 24 prosent høyere enn i fjor.