Vi mennesker er ofte skrudd sammen slik at det er helt inn mot sluttfristen eller deadline at man setter alle kluter til for å fullføre en oppgave som egentlig man kunne hatt god til å ferdiggjøre om man hadde planlagt godt nok. Innen byggenæringen opplever vi likevel at det rimelig ofte også er slik at byggetidene er altfor knappe - uansett hvor godt man kunne planlagt.

Etter at en utbygger har banket planen om en prosjektrealisering gjennom vil man som regel ha arbeidet fullført så raskt som mulig. Dette har selvsagt ofte med økonomi å gjøre; man ønsker å binde minst mulig kapital innen man kan forvente å få inntekter tilbake. Man ønsker derfor å kunne ta i bruk prosjektene så raskt som praktisk mulig. Entreprenøren vil som regel ha mest mulig jobber i ordrebøkene, uansett koronakrise eller ikke, og vil derfor strekke seg langt for å sikre seg oppdraget. Dette kan påvirke både prisbildet og tiden man må beregne for å klare å fullføre prosjektet. Dermed vil mange ofte strekke seg langt, og lengre enn hva som strengt tatt er fornuftig, for å klare å vinne frem i konkurransen. For enkelte medfører dette at man kommer skeivt ut allerede før man setter spaden i jorda. Har man gått med på en byggetid man vet er knapp, eller kanskje til og med for kort, men regner med at med flinke folk og litt flaks – samt en byggherre man kan strekke litt ekstra, at det likevel vil ordne seg. Det gjør det helt klart ikke i alle tilfeller. Dette kan da ende med en uryddig byggeplass, hvor alle løper rundt hverandre i hele gjennomføringsperioden drevet av stressede byggeledere. Får man på toppen noen uforutsette hendelser, som man jo nesten alltid får, kan dette resultere i et prosjekt som ikke blir ferdig innen fristen, inneholder mange feil og mangler – og man ender opp med å gjøre detaljene på slutten flere ganger uten å få betaling når man har forventet dette. Det ender da ofte med tvist om sluttoppgjør samt rettssaker – og ikke minst et prosjekt som ikke er så godt som det burde være, for noen av partene.

I noen prosjekter har man kanskje i utgangspunktet lagt opp bra med tid, men om man opplever ulike overraskelser, som en tung vinter, kan det likevel oppstå problemer. Har man en samarbeidsvillig byggherre, en gjennomarbeidet kontrakt og løsningsorienterte entreprenører, kan det likevel gå bra. For dette handler rett og slett om planlegging og hvordan man samhandler både før og etter en kontrakt inngås – uansett kontraktsform. Har man ikke tro på fremdriftsplanen som er lagt frem av byggherren, og byggherren ikke ønsker å høre, er det ikke sikkert man bør gå inn på denne jobben. For byggherrene kan det selvsagt også være meget utrivelig å oppdage at man har kontrahert en entreprenør som rett og slett ikke er i stand til å løse oppgaven slik man har underskrevet på at man skal gjøre.

Skal man klare å unngå havne i disse utrivelige og hektiske periodene i sluttfasen i et prosjekt må man klare å planlegge bedre – i fellesskap. Det vi har sett de senere årene er at man gjennom nye samarbeidsformer, for eksempel ved samspillentrepriser, i større gard klarer å unngå disse problemene i sluttfasen i et prosjekt. Her setter de ulike partene seg sammen og diskuterer prosjektet gjennom fra a til å, hvilke utfordringer man har, kan støte på og hva som er viktig å få med seg og ikke minst hva som er avgjørende å unngå. Da klarer man i større grad å tegne et realistisk bilde av en gjennomførbar fremdriftsplan, slik at man slipper å springe som besatt de siste månedene av en utbygging. Det vil alltid være en hektisk innspurt i alle prosjekter – slik skal det også være. Men det er en forskjell på å løpe de siste to-tre dagene for å få alle detaljer på plass, og måtte løpe hele den siste halvparten av en utbygging. Det blir både utrivelig og gir dårligere resultater.

Det er derfor positivt at regionleder Ole Johan Krog i Ø.M. Fjeld drar opp denne debatten, og viser til at det nettopp for ofte er for korte frister når man skal gjennomføre ulike prosjekter. Krog håper det i flere tilfeller vil kunne være åpninger for å kunne diskutere byggetider med byggherren før kontrakt inngås.

Vi håper derfor man kan dra frem en slik debatt nå, og se hva som kan skape bedre prosesser og resultater for alle leddene i verdikjeden. For kommer man skeivt ut, forplanter det seg i alle de ulike leddene som må til for å fullføre et prosjekt. Dette vil være ekstra viktig i disse tider der kampen om prosjektene er tøffere enn vanlig. Entreprenørene vil nå kjempe hardt for å sikre seg oppdragene som kommer ut, og det kan ha flere konsekvenser, både med tanke på inntjening og selve gjennomføringsprosessen.

Får man bare litt bedre tid kan dette bidra til å skape et bedre resultat første gangen, uten å måtte gjøre så mye opp igjen. Mer samhandling og bedre tid vil kunne gi en annen flyt på byggeplassene, bedre stemning, et bedre produkt og en mer solid økonomisk gevinst, for alle parter – og ikke minst en sluttkunde som er fornøyd. I teorien høres dette selvsagt meget bra ut, men i praksis viser det seg at det ikke alltid er like enkelt. Men det er vel mulig å prøve litt hardere?