På vei mot å ta hverdagen tilbake - men ikke glem konsekvensene for ”hale-næringen”

Det innebærer at beslutningene som fattes nå rundt hva som skal planlegges og bygges vil avgjøre hvordan krisen faktisk ender for landets største fastlandsnæring. Nå holde hjulene i stor grad i gang gjennom ordrereservene – tidligere inngåtte avtaler. Men selskapenes ordrereserver må hele tiden erstattes av nye oppgaver for å holde de 350.000 ansatte i næringens virksomheter i sving. Og om prosjektene nå utsettes eller kanselleres vil man risikere å få en kraftig nedtur i byggenæringen mens andre deler av samfunnet er på full fart tilbake i en tilnærmet normalsituasjon. Det er nemlig ikke tiden vi nå er inne i hvor bekymringen er størst innad byggenæringen – det er høsten samt 2021 og 2022 hvor varsellampene virkelig blinker. Og det er ikke slik at vi har god tid. Prosjektene som nå utsettes eller kanselleres er noe virksomhetene har bygget opp kapasiteten sin for, og om disse ikke kommer vil det blir meget vanskelig både for de store og små selskapene i næringen.

Byggenæringen har gjennom mange år bygget opp kapasiteten for å ta hånd om alle oppgavene samfunnet rundt oss forventer. Om oppdragene da stanser opp vil det få konsekvenser. De aller fleste virksomhetene har ikke mulighet til å beholde folkene sine om det ikke finnes oppdrag å løse.

Koronakrisen tok på mange måter Norge på senga - og vi gikk fra tilnærmet full drift til full stopp på et dramatisk døgn. Dette er det selvsagt også vanskelig å planlegge for eller bygge opp en beredskap for å kunne takle. Men situasjonen vi nå er inne i gir oss faktisk et rom til å planlegge for hvordan byggenæringen, som årlig omsetter for vanvittige 1.100 milliarder kroner, skal takle morgendagen. Om vi ikke planlegger smart i tiden vi nå er inne i, vil byggenæringens virksomheter risikere å bli slått i bakken noen måneder frem i tid. Og de som tror dette i hovedsak vil påvirke byggenæringen selv vil da få seg en overraskelse. Verdiskapningen innen byggenæringen treffer meget bredt - og den er stor over hele landet. En kraftig nedtur innen bygg og anlegg vil dermed påvirke hele landets økonomi og kunne forlenge landets samlede krise.

Samfunnet har dermed både et stort ansvar og en god mulighet gjennom byggenæringens omfattende virksomhet. Nå er det staten, fylkeskommunene, kommunene og de private byggherrene som sitter med muligheten og nøkkelen til hvordan byggenæringen skal utvikle seg de neste årene. Her har også regjeringen selvsagt et særskilt ansvar med å gå foran og legge til rette for en fortsatt høy aktivitet innen næringen. Det må legges til rette for at vi fortsatt skal skape og bygge noe her i landet. Men dette krever også at det nå tas konkrete initiativ til dette. Det er beslutningen som tas de neste ukene som vil avgjøre hvordan byggenæringen skal være med å bidra inn mot hele samfunnet de neste årene.