Forbud mot oppsigelser og utbytte krevende tema i forhandlingene om bedriftenes koronastøtte

Vi må ikke lage en ordning som fører til flere usikre jobber, sier SV og Rødt, som mener bedrifter som får krisestøtte ikke kan si opp ansatte samtidig.

Partiene på Stortinget har forhandlet gjennom helgen om en kontantstøtteordning for bedrifter som har opplevd store tap på grunn av virusepidemien.

– Forhandlingene er veldig krevende. Det store slaget nå handler om utbytte og oppsigelser, sier Torgeir Knag Fylkesnes, som forhandler for SV, til NTB søndag kveld.

SV og Rødt krever at bedriftene som mottar statlig krisehjelp, verken skal kunne si opp ansatte i perioden de mottar støtte eller ta ut utbytte eller utbetale bonuser.

Frykter mer innleie og midlertidighet

– Hensikten med ordningen er å redde bedrifter og arbeidsplasser. Vi er redde for at faste stillinger kan bli erstattet av innleide, midlertidig stillinger dersom vi ikke setter et forbud mot oppsigelse. Det vil sette arbeiderrettighetene mange år tilbake og være et hardt slag mot arbeidsfolk, sier Fylkesnes.

– Bedriftene har fått gode permitteringsordninger og nå også en kompensasjonsordning betalt av fellesskapet. Det blir helt feil om de sier opp folk samtidig som de mottar denne støtten, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Vi må hindre at ordningen blir et verktøy for å gi mer penger til færre mennesker og flere usikre jobber, sier Fylkesnes.

– Dugnadsfase

Arbeiderpartiets forhandler Terje Aasland sier partiet er opptatt av at bedriftene ikke bruker ordningen til å si opp fast ansatte og tar inn innleie.

– Det vil bryte med intensjonen i ordningen. Men jeg tror ikke vi kan sette en firkantet boks rundt det, sier Aasland til NTB om oppsigelseskravet.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum vil ikke kommentere kravene fra Rødt og SV.

– Jeg vil ikke forhandle i mediene, men vi har en konstruktiv tone og veldig bra fremdrift, sier Vedum.

Vil kreve husleiekutt

Et hovedtema under forhandlingene er hva som kan gjøres for å hindre misbruk av ordningen, som er anslått å koste staten 20 milliarder kroner i måneden.

Partiene ser blant annet på hvordan man kan hindre at konsern som har organisert seg i mange ulike datterselskaper «makser» ordningen og får ut støtte til hvert enkelt underselskap.

Et annet tema er om det skal settes krav til huseiere om å kutte husleien til leietakere som mottar krisestøtte.

– Vi ønsker at regjeringen bruker husleielovens nødparagraf til å pålegge huseiere å kutte i husleien med 30 prosent. Hvis ikke Stortinget setter et slik krav, har huseierne ingen insentiver til å kutte husleien, de vil bare sope inn masse penger fra staten som skulle gått til å redde bedriftene, sier Bjørnar Moxnes.

Torgeir Knag Fylkesnes sier intern husleie mellom selskaper innad i et konsern er en del av problemstillingen.

– Overføring mellom datterselskap går ofte på husleie med en internt satt pris. Hvis staten skal finansiere dette, så vil vi plutselig ta hånd om en stor del av inntekten til selskapene, påpeker Fylkesnes.

Terje Aasland sier Ap forutsetter at huseiere bidrar og reduserer husleien, men vil ikke kommentere om Ap vil støtte kravet om lovpålagt husleiekutt.

Partiene fortsetter forhandlingene utover kvelden søndag og skal etter planen forhandle videre mandag. Kontantstøtteordningen skal vedtas i Stortinget tirsdag.