Finanstilsynet foreslo i september å stramme inn på boliglånsforskriften. De anbefalte blant annet å senke grensen for maksimalt låneopptak fra fem til fire og en halv ganger brutto årsinntekt, noe som møtte stor motstand blant boligprodusenter, meglere og banker.
Finansdepartementet fastsatte fredag en ny boliglånsforskrift, hvor finansminister Siv Jensen (Frp) går mot forslagene. Hun sier i en pressemelding at dagens boliglånsforskrift virker etter hensikten, og at den derfor skal videreføres uten nye innstramminger.
– Vi er meget fornøyd med den beslutningen som er tatt og at Regjeringen har lyttet til de innspill som er kommet, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS til Byggeindustrien.
– OBOS mener dagens boliglånsforskrift på en god måte balanserer hensynet til å få boligmarkedet til å fungere med overordnet finanspolitikk. Vi mener dog på prinsipiell basis at egenkapitalkravet på 15% er noe restriktivt, legger han til.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ikke overrasket
Administrerende direktør Rolf Thorsen i Selvaag Bolig er også godt fornøyd med vedtaket.
– Markedet er i relativt god balanse og det er ikke behov for innstramming. Vi har tidligere sagt at boliglånsforskriften bør utformes slik at den verken demper tilbudssiden i markedet, eller stenger førstegangskjøpere ute. Vi opplever at dette er hensyntatt nå, sier han til Byggindustrien.
Administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening sier han ikke er overrasket over at Jensen trosser anbefalingene til Finanstilsynet.
– Det var som forventet. De foreslåtte endringene ville skapt store problemer for vår næring, noe som igjen ville skapt problemer for norsk økonomi, sier han.
Vil hjelpe unge
I den nye boliglånsforskriften åpner samtidig departementet for at bankene kan ta hensyn til det innestående beløpet på BSU-konto ved beregning av gjeld i forhold til inntekt, altså gjeldsgraden.
BSU-midler kan allerede tas med ved beregning av belåningsgrad. Dermed vil ikke forskriften være til hinder for at unge kan fortsette å dra nytte av den gunstige boligspareordningen etter at de har kjøpt sin første bolig, ifølge pressemeldingen fra Finansdepartementet.
Siraj omtaler endringen som positiv og viktig, men Jæger påpeker at det burde gjøres mer for å hjelpe unge inn på boligmarkedet.
– Vi hadde håpet finansministeren gikk enda lenger for å hjelpe unge inn på boligmarkedet. Det som svir mest, er kravet om 15 prosent egenkapital. For å klare det, er mange avhengige av hjelp fra foreldre, besteforeldre eller andre, sier Jæger.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Per Jægeri Boligprodusentenes Forening. Foto: Tuva Skare
Vil avvikle boliglånforskriften
– Unge som er ferdig med utdannelsen sin, nettopp har stiftet familie eller enpersonshusholdninger må ha mulighet til å kjøpe bolig. Jeg mener politikerne burde sette seg ned og se på hvordan man kan hjelp dem på en fornuftig måte. Jeg minner stadig om den gode ordningen med startlån. Nå er det nærmest blitt en sosial ordning. Der er det mye å hente. Samfunnet har lenge vært opptatt av å underbygge eierlinja, men jeg føler boliglånforskiften setter den under press, sier han.
Jæger legger til at boligmarkedet er i balanse, og at det ikke lenger er behov for en boliglånforskrift.
– Vi mener det nå må legges til rette for en avvikling av boliglånforskriften, slik at dette ikke blir en varig ordning, sier han.
– Må løse den virkelige utfordringen
Administrerende direktør Kari Sandberg i EBA sier boliglånsforskriften har bidratt til å kjøle ned markedet, og at det kan være fornuftig når gjeldsgraden i husholdningene er svært høy.
– Ut i fra at markedet nå er roligere kan det være et greit grep fra Siv Jensen å ikke foreta ytterligere innstramminger og åpne opp for høyere lån for de som har spart på BSU konto. Dette bidrar til å hjelpe unge mennesker uten pengesterke foreldre inn på boligmarkedet. Kravet om 40 prosent egenkapital for sekundærbolig bidrar fortsatt til å redusere boligkjøp for investeringsformål, sier hun.
– Men politikerne må sørge for å løse det som er den virkelige utfordringen i boligmarkedet – nemlig å sørge for nok tomteareal for mer boligbygging og utbygging av infrastruktur slik at presset på sentrale områder lettes. Boliglånsforskriften vil uansett neppe velte de fundamentale forholdene i boligmarkedet som er avhengig av blant annet ledighet, boligbygging og rente, legger hun til.
Administrerende direktør Jon Sandnes i BNL sier i en kommentar til Byggeindustrien at også de er fornøyde med at finansministeren lytter til næringen og viderefører boliglånsforskriften uten endringer.