Tordner mot forslag om å stramme inn boliglånsforsikriften

I dag kan boliglånskunder låne maks fem ganger inntekten. Finanstilsynet foreslår å senke dette til maks 4,5 ganger inntekten.

Les også: Finanstilsynet foreslår innstramminger i boliglånsforskriften

Det mener både Boligprodusentene, Selvaag Bolig, EBA, JM Norge og Huseierne at finansminister Siv Jensen ikke skal høre på.

– Vi får håpe at regjeringen ikke gjennomfører dette forslaget. Hvis man går ned til 4,5 ganger inntekten, så vil det gå utover de med normalinntekter. De vil ikke ha råd til å komme seg inn i boligmarkedet, sier Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentene.

Finanstilsynet foreslår også at bankene skal kunne avvike reglene i bare fem prosent av utlånstilfellene. I dag kan de avvike i 10 prosent av tilfellene.

Jæger mener at innstrammingen vil ramme ungdom og personer som rammes av samlivsbrudd spesielt hardt.

– Det betyr at ungdom med studielån og lav egenkapital ikke får boliglån, selv om de kan ha god betalingsevne. De vil bli avhengige av å enten gifte seg, eller få hjelp fra rike foreldre eller besteforeldre, sier han og legger til:

– Forslaget fra Finanstilsynet er et kraftig angrep på det som politikerne har ønsket seg over flere år, nemlig at eierlinja skal stå fast.

Jæger regner med at forslaget skal ut på høring, og varsler allerede Boligprodusentene vil komme med et innspill i sakens anledning.

Frykter ubalanse i markedet

Administrerende direktør Rolf Thorsen i Selvaag Bolig mener at boliglånsforskriften allerede har hatt en nedkjølende effekt og at boligmarkedet nå er i relativt god balanse.

– En ytterligere innstramming vil føre til at det blir enda vanskeligere for mennesker med god økonomi og betjeningsevne å komme seg inn på boligmarkedet. Det vil også føre til at det bygges færre nye boliger og bidra til å skape ubalanse i markedet. Forskriften om krav til nye utlån må av overnevnte årsaker gi unntak for lån til kjøpere av nye boliger, skriver han i en e-post til Byggeindustrien.

– Da Sverige strammet inn sin utlånspraksis fra 1. juni 2016 kunne bankene gi kjøpere av nye boliger unntak fra regelverket i fem år. Målet var at førstegangskjøpere ikke skulle rammes, og at boligbyggingen skal holdes oppe. Boliglånsforskriften bør utformes slik at den verken demper tilbudssiden i markedet, eller stenger førstegangskjøpere ute, legger han til.

– Rart

Administrerende direktør Kari Sandberg i EBA forstår tanken bak forslaget, men  sier det er litt rart at de ønsker å stramme inn nå.

– Signalene politikerne har kommet med er ikke helt i tråd med dette. Slik jeg har forstått vil de prøve å komme med nye lånetilbud til grupper som har finansiell ryggrad til å betjene lån, men som ikke innfrir kravene. Tanken er at flere skal få muligheten til å kjøpe sin egen bolig, sier hun.

– Dette kan føre til en nedgang i byggevirksomheten, noe hverken næringen ønsker eller samfunnet trenger. Tvert imot er det behov for flere boliger flere steder i landet og spesielt i pressområdene, legger hun til.

- Forslaget er for stramt

Generalsekretær Morten A. Meyer i Huseierne mener også innstrammingene som Finanstilsynet foreslår, er feil oppskrift.

– Dette forslaget er for stramt. Vi mener at vi bør beholde muligheten for å få lån til fem ganger inntekten. Dette er viktig for at vi skal kunne opprettholde den norske selveiermodellen, sier han i en pressemelding.

Meyer mener også det er en dårlig ide å stramme inn på bankenes mulighet til å kunne avvike reglene.

– Mulighet for å avvike er viktig for de med god betalingsevne, men lav egenkapital. Derfor er det viktig at bankene har denne muligheten, sier han.

Meyer mener regjeringen nå må legge seg i selen for å finne en god løsning for de som har betalingsevne, men som ikke har spart opp egenkapital.

– Har du muligheter til å betjene et lån, bør du kunne få det. Dette handler om muligheten til å eie sin egen bolig, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Høyere rente vil gi lavere utlån

Meyer påpeker også at den høyere renten som nå kommer automatisk, vil gjøre at færre får lån.

– Bankene skal alltid sjekke at bankkundene kan betjene et lån som er fem prosentpoeng høyere enn renten som gjelder i dag. Det betyr at med dagens rentenivå på rundt 3 prosent, skal nye boliglånskunder kunne tåle en rente på 8 prosent. Dette er et hardt krav for mange, sier han.

– Dette kravet gjør at vi tror færre vil få lån - eller få mindre i lån. Da trenger vi ikke å lage ytterligere begrensninger, legger han til.

Stabilitet - poeng i seg selv

Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer

sier i en pressemelding at de støtter forslaget om en ny nasjonal fleksiblitetskvote i boliglånforskriften.

De mener derimot at det er uklokt å på samme tid å redusere maksimal belåningsgrad fra 5 til 4,5 ganger inntekt.

– Vi frykter det i kombinasjon vil få en for sterk effekt i utviklingen i boligmarkedet, sier han.

Dreyer sier dagens forskrift har fungert godt.

– Boligmarkedet har det siste halvannet året lagt bak seg den mest moderate prisutviklingen siden 2003. Dette, i kombinasjon med reguleringer av forbrukslån og gjeldsregisteret som implementeres og et høyere rentenivå, gjør at vi mener det ikke bør gjøres for omfattende endringer av boliglånsforskriften. Stabilitet er et poeng i seg selv i denne reguleringen, sier han.

– Til tross for dette har den regionale differensierte fleksiblitetskvoten i dagens forskrift visse uheldig utslag, og vi støtter en nasjonal kvote. Vi mener likevel å nedjustere kvoten til 5 prosent er for stramt, gitt bankenes mulighet til å bistå førstegangskjøper og kunder i vanskelige livssituasjoner på en god nok måte, legger han til.

Behov for utløpsdato på forskiften

JM Norge stiller seg også bak bransjens generelle motstand mot innstramminger i forskriften.

– I tillegg vil vi minne om at det som tidligere er viktig med en utløpsdato for forskriften. En utløpsdato bidrar til en nødvendig og åpen diskusjon i månedene før forskriften utløper, slik som den debatten vi nå har, sier Kjell Kvarekvål, direktør for markedskommunikasjon i JM.

– Uten utløpsdato vil forskriften kontinuerlig fornyes og det blir alene opp til Finanstilsynet å vurdere om noe skal gjøres med forskriften, legger han til.