Spikeren i kista for forslaget om strengere boliglånsforskift?

Mange i byggenæringen er meget spente på hvilken konkusjon Finansdepartementet vil falle ned på etter forslaget fra Finanstilsynet om en innskjerping av dagens boliglånsforskrift. Forhåpentligvis kommer fasiten snart.

Forslaget fra Finanstilsynet har allerede fått en viss innvirkning på boligmarkedet i Norge. Det er faktisk mange, også innad i byggenæringen, som ikke har fått med at dette kun er et forslag og ikke en allerede innført beslutning. Dermed kan mange allerede ha blitt påvirket i sine mulige boligplaner – og det skal ikke alltid så mye til før det slår merkbart inn på bolighandelen og ikke minst forventingene noe frem i tid. Og påvirker det først markedet i noe grad har det en tendens til å spre seg.

Men de nye forslagene er altså nettopp det – kun et forslag. Det blir nesten daglig diskutert om man bør stramme inn eller ikke. Det finnes ulike leire innen dette spørsmålet. Noen frykter at gjeldsgraden har blitt for høy for raskt og at den må dempes – mens andre frykter en innskjerping vil kunne påvirke boligmarkedet i stor grad – og dermed også den totale norske økonomien.

Denne uken kom Norges Bank med sin anbefaling – og det var overrakende klar - ikke stram inn på boliglånsforskriften. Og når sentralbanksjefen er såpass klar i sin melding til Finansdepartementet kan vi nok forvente at dette lyttes til. Dermed kan nettopp denne anbefalingen være spikeren i kista til forslaget om en innstramming. Vi tror ikke finansminister Siv Jensen ønsker å stramme inn slik forslaget sier – med den både økonomiske og politiske risikoen dette innebærer. Om man strammer inn på reglene slik at det rammer folk flest – som jo mange politikere er så opptatt av, vil det kunne få relativt store konsekvenser.

Boligmarkedet er nå i en sjelden god balanse – det er ikke noe stort press – men en flat utvikling – noe alle i utgangspunktet burde ønske seg. Det burde dermed ikke være ønskelig å innføre nye stramme regler som kan påvirke denne utviklingen i negativ grad. Forslaget til en innskjerping omfatter blant annet at grensen for maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt og at fleksibilitetskvoten reduseres fra ti til fem prosent. Dette høres kanskje ikke så dramatisk ut - men ved at forslaget allerede kan ha påvirket markedet - er det å forvente at en innføring vil ramme relativt hardt.

For de mange utstillerne og besøkende på Bygg Reis Deg er dette temaet meget viktig. Det er de som bygger landet som deltar og besøker denne messen, og de er selvsagt opptatt av stabile rammebetingelser. Forhåpentligvis vil Finansdepartementet bidra til å gi dem nettopp dette.