Frank Ivar Andersen

Innlegg: Alternativet til sentral godkjenningsordning som ikke virker er prosjektfokus

Adm. direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening stiller i ett innlegg 4. oktober spørsmål om Byggmesterforbundet har alternativer til Sentral Godkjenningsordning.

Frank Ivar Andersen

Daglig leder
Byggmesterforbundet

Svaret på det er å finne i min forrige artikkel Boligprodusentene plasserer bygningsmyndighetene lenger opp på tribunen, øker byråkratiet og sender mesterkompetansen ut døra https://www.bygg.no/article/1409100, men jeg vil redegjøre ytterligere for det nedenfor.

Når bestemmelsen om kommunal forhåndsgodkjenning ble tatt ut av regelverket etter krav fra ESA, ønsket Byggmesterforbundet å få avklart om Sentral Godkjenning kunne gjøres tvungen for alle foretak, også for de som kom fra EU/EØS-området. Sammen med Norske Murmestres Landsforening fikk Byggmesterforbundet utarbeidet en ekstern juridisk betenkning om dette. Den konkluderte i 2013 med at det foreligger et nasjonalt handlingsrom for å stille kompetansekrav, og at EU-domstolen knyttet til byggenæringen i en sak hadde anført legitime hensyn. I den sammenheng ble det bl.a. vist til sikring av bygningers stabilitet, sikkerhet, brukere av bygninger og forbrukerhensyn. Det ble, dessverre for byggenæringen, raskt klart at regjeringen Stoltenberg ikke ville prøve ut det nasjonale handlingsrommet ovenfor EU, og dette standpunkt er videreført av Solbergregjeringen.

På den bakgrunn, og med negative erfaringer med Sentral Godkjenningsordning, er jeg enig når Boligprodusentene foreslår at ordningen avvikles. I min forrige artikkel stilte jeg spørsmål til om det er behov for ett frivillig register. Dette med bakgrunn i hvilken posisjon en privat sertifiseringsordning ville innta i ett marked med betydelig andel uorganiserte norske foretak, og fordi byggenæringen er plassert i et åpent europeisk marked. Videre viste jeg til byråkratiutfordringene, i hvilken grad det det ville være kontroll med opplysningene i registeret og om de samsvarer med den faktiske situasjonen ute i prosjektene.

Erfaringer fra de forslag som ble fremmet i 2014 av en samlet byggenæring i rapporten "Enkelt å være seriøs", er at myndighetene har stor skepsis til sektorovergripende ordninger. Dette både fordi man allerede har etablerte offentlige registre på en rekke områder knyttet til næringsvirksomhet, skatt, mva., sikkerhet, arbeidstagere etc., men også fordi myndighetene anser at en frivillig ordning ville bli så omfattende at den for foretakene ikke var mulig å komme utenom. Resultatet ville da bli at den ville kunne være i strid med EØS-avtalen og Tjenestedirektivet. Det er også slik at det med de etablerte myndighetsordningene føres tilsyn, og de fleste av oss registrerer dessverre ofte avsløringer av betydelige ulovligheter på mange byggeplasser. Et ikke enestående utfall av kontroll ble kjent i begynnelsen av denne uken. Denne gangen fra Arbeidstilsynet som etter 200 byggeplasstilsyn på Vestlandet i september endte med vedtak om å stenge 52 byggeplasser, ga 100 pålegg om utbedring og nå sitter med 41 saker hvor det vurderes overtredelsesgebyr.

Med henvisning til myndighetenes tilbakemeldinger på tidligere forslag fra næringen har Byggmesterforbundet sett det som mest formålstjenlig å gå videre og komme med nye forslag til løsninger. Hovedlinjen er å sikre kvalifiserte aktører i prosjektene, ansvarliggjøre myndighetene slik at de også på bygg sørger for nødvendig kontroll med etterlevelse av eget regelverk, men samtidig ha ett aktivt forhold til de betydelige byråkratiutfordringene for bedriftene i næringen. I forbindelse med at kommunal forhåndsgodkjenning ble tatt ut av regelverket, ble det innført en bestemmelse hvor alle foretak, også de med sentral godkjenning, må erklære ansvar i det enkelte byggetiltak, og at det er definerte kvalifikasjonskrav for å kunne gjøre det.

Svaret til Per Jæger er altså at jeg ikke ser behov for en privat byråkratisk registerordning for foretak, men ett byggetilsyn for å etablere et tilstrekkelig fysisk kontrollregime ute i prosjektene. Ikke med den hensikt at alt og alle skal kontrolleres, men i et tilstrekkelig omfang til at aktører som tar snarveier i det enkelte prosjekt knyttet til mangelfull prosjektering, bruk av ikke godkjente produkter og ikke faglig utførelse, eksponeres for en reell risiko. Det er også grunn til å minne om at når ESA reiste krav om å avvikle kommunal forhåndsgodkjenning, ble det samtidig vist til at dette kunne kompenseres med tilsyn og kontrollordninger. Norske myndigheter har lojalt fulgt opp ESAs krav, men frem til nå unnlatt å følge deres anbefaling som kunne bidra til å kompensere for de negative sider av dette. Tilsyn på prosjektnivå er veien til en kvalifisert næring, vil bidra til bedre byggkvalitet, ivareta forbrukerinteresser og også ha den sideeffekt å begrense useriøsitet på andre områder.