Innlegg: Når vannet tar overhånd

Endringer i klimaet vil føre til varmere temperaturer og mer nedbør. Mest dramatisk er anslag på opp mot 40 prosent mer styrtregn, noe som gir store vannmasser på kort tid, i følge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Uavhengig av årsak vil klimaendringene by på store utfordringer, spesielt i byer og tettbebygde strøk. Når vi bygger tett har ikke vannet noe annet sted å gå enn på overflaten. Da får vi oversvømmelser, slik vi har sett den siste tiden. Stadig flere bor i disse byene, noe vi blant annet ser i aksen Romerike via Oslo til Bærum. Fortetting gjør også at det blir mindre friområder der vann kan renne bort. Vann trenger inn i kjellere og andre konstruksjoner under bakkenivå, men også gjennom tak og fasader.

SINTEF har etablert prosjektet Climate 2050, som ser på ulike måter å håndtere den økende vannmengden på. De snakker om grønne, blå og grå tak som tar opp vann og forsinker avrenning, bedre vann- og avløpshåndering og vannbassenger som kan lagre vann i perioder når nedbøren står på som verst. I Norge har vi hatt lite fokus på vanntetting av undergrunnskonstruksjoner, der det lenger sør i Europa har stått på dagsordenen i mange år. I tillegg til skader på konstruksjoner gir økt fuktighet også problemer med innendørsklimaet.

Siden 1990 har utbetalingene fra forsikringsselskapene på grunn av vannskader i Norge tidoblet seg. Noe av dette henger sammen med inflasjon og økte boligpriser, men på langt nær hele økningen. Det betyr at forsikringer blir dyrere, samtidig som det kommer stadig flere pålegg fra myndighetene om å gjennomføre tiltak. Med riktig bruk av tilgjengelig teknologi er det mulig å gjennomføre tiltak som reduserer risikoen for skader vesentlig. Da unngår vi at vannet tar overhånd.