Den norske anleggsbransjen representerer i dag en omfattende virksomhet. Anleggsbransjen omsetter for nærmere 130 milliarder kroner i året – og aktivitetsnivået går stadig oppover. For å bygge de mange store og små anleggsprosjektene rundt om i landet trengs det mye kraft og energi – og oppgavene utføres i stor grad av svære anleggsmaskiner. Selv om maskinene nå begynner å bli meget effektive – er anleggsektoren en betydelig aktør når det kommer til utslipp.

Det er dermed ikke spesielt overraskende at nettopp hvor effektive maskinene er - og ikke minst fokuset på å benytte seg av fossilfrie og utslippsfrie maskiner, har stått meget sentralt og har overskygget det meste når det har kommet til en miljøvennlig og bærekraftig anleggsbransje i Norge. Dette har skjedd på samme tid som vi har opplevd en enorm utvikling med å ta i bruk el-biler her i landet. Bruken har formelig eksplodert. Det er selvsagt ikke på samme måten når det gjelder bruk av batteridrevne anleggsmaskiner. Her hører dette fortsatt til sjeldenhetene – og er noe som er kommet til gjennom tøffe krav fra enkelte byggherrer - og da helst på mindre jobber i bynære strøk. Vi ser også en og annen elektrisk graver på de større anleggsjobbene - men foreløpig er dette mer for å skape oppmerksomhet rundt muligheten - snarere enn noe som får den store effekten når vi ser på de totale antallet maskiner.

I Norge handler de store anleggsprosjektene ofte i stor grad om uttak og flytting av masser og ikke minst stein. Dette krever enorme krefter – og dermed må det store maskiner i sving. I dag er ikke teknologien god nok til å få til el-drift i stor skala på de største anleggsprosjektene. Spesielt utfordrende er det selvsagt med infrastrukturen og lademulighetene i mer grisgrendte strøk. Infrastrukturen finnes ikke – og hvem skal i så fall bygge denne ut i forbindelse med gjennomføringen av prosjektene. Nå er for så vidt ikke bruk av elektriske maskiner noe helt nytt i den norske anleggsbransjen. I tunneldriving har bruk av el-maskiner vært benyttet i lang tid – men med bruk av strømkabel.

Det er nok dermed ikke bruk av el-maskiner som vil å gi de helt store utslagene nå på helt kort sikt. Enkelte mener el-maskiner foreløpig mer er staffasje eller kosmetikk – noe som blant annet kom frem i Byggeindustriens podkast fra Arendalsuka - der man stilte spørsmålet om man kan bygge seg ut av klimakrisa. Og det er helt klart at det kan være mange ting å ta tak i for å redusere utslippene fra anleggsdriften – og da også tiltak som nå vil ha langt større effekt enn hvilke maskiner man bruker i driften. Ikke minst handler dette om planlegging og reguleringsarbeid. Når et anleggsprosjekt ofte vil handle om hvor store masser som skal tas ut og flyttes, vil de tiltakene som kan redusere dette ha en enorm effekt. Det å legge traseen i for eksempel en veibygging mest mulig ideelt – kan ha enorme klimapåvirkninger gjennom reduserte utslipp. Klarer man å finne den optimale løsningen kan man spare store mengder uttak av masser, som dermed reduserer bruken av maskiner. Her, som ved andre forhold når vi snakker om miljøhensyn, det er gjennom å redusere bruken man får de største effektene. Dette er det samme som at man ønsker redusere bilbruken, antall flyreiser og så videre. Klarer man å redusere bruksbehovet av maskiner som gir utslipp, er selvsagt effekten aller størst.

Det er likevel viktig ikke å undervurdere effekten bruken av el-maskiner vil kunne ha. Man kan kanskje si at dette kun har mindre effekt i dag, men det setter i hvert tematikken på dagsorden, det selger inn viktigheten av å hele tiden ha fokus på klimaet, også innen anleggsektoren - og det vil hele tiden være med på å skjerpe oss og få bransjen til hele tiden å ha noe å strekke seg etter. Og en gang i fremtiden vil også de store maskinene kunne drives på andre energiformer enn fossil brensel – også utenfor bynære strøk. Teknologiutviklingen går meget raskt og det er ingen som kan si hvor vi står om 10-15 år.