Den nye kraftkampen

1970-tallet og starten på 1980-årene var tiden for den store kraftkampen i Norge - men en ny kraftkamp er nå i ferd med å ta form rundt om i landet.

For noen tiår siden var det kampen mot oppdemming av landets vassdrag som stjal overskriftene. Over tid hadde Norge bygget seg opp til en stor utbygger av vannkraft – som på mange måter formet det moderne Norge, både for oss innbyggere men også for oppbyggingen av vår moderne kraftkrevende industri. Dette var fornybar energi som kunne gi oss en ny hverdag. Men dette kom selvsagt også med en kostnad – for selv om energien er helt ren, og i så måte i sin tid var enestående i hele verden, hadde den en konsekvens via inngrepene som ble gjort. Over en lengre periode gikk dette fint – men vedtakene om utbyggingen av enkelte vassdrag medføre stadig større raseri og motstand rundt planene, som også etter hvert ble satt ut i live – og flere store aksjoner så dagens lys. De fleste husker nok ikke minst de store demonstrasjonene rundt Mardaøla samt Alta-utbyggingen.

Dette gjorde at deler opinionen fikk et annet perspektiv på disse store utbyggingene - og som også da hadde vært med å definere Norges fremtid – og som vi fortsatt er helt avhengige av. Det bygges fremdeles kraftverk i Norge i takt med vårt økende energibehov, men ikke på langt nær i samme tempo og målestokk som før. Opprusting av anleggene derimot, som kan gi store effektivitetsgevinster, har nå blitt en stor oppgave for landets entreprenører.

I dagens bilde er det en annen kraftkamp som er i ferd med å ta over – og som engasjerer mange personer rundt om i landet – ikke minst de som er opptatt av naturen og våre uberørte områder. Det er slett ikke alle som liker at det settes opp hundrevis av vindmøller til produksjon av strøm i disse naturområdene. I dagens og fremtidens Norge vil vi trenge enda mer strøm – og denne må i likhet med vannkraftanleggene rundt om i landet, produseres som en fornybar kraftkilde. Mens det begynner å bli få av de store mulige vannkraftutbyggingene – har dermed etableringen av vindmølleparker i stor grad tatt over for mange av disse gigantutbyggingene. Utbyggingen skjer nå en rekke steder rundt om i landet – og flere av dem har potensiale for å produsere store mengder strøm.

Utfordringen er at disse vises godt igjen i landskapet, lager lyd og kan påvirke dyrelivet i nærområdene. Så selv om disse parkene produserer ren fornybar energi – begynner motstanden rundt utbyggingen av en rekke av disse virkelig å vise igjen – og demonstrasjonene på anleggsplassene har allerede startet opp. Det legges til rette for flere utbygginger fremover – og man kan forvente at denne motstanden da også vil bygge seg ytterligere opp. Tiden vi nå er på vei inn i har dermed klare paralleller til tiden for den store vannkraftutbyggingen – og motstanden som etter hvert vokste frem.

Saken er selvsagt at vi trenger energi fremover – og vi tenger mer energi enn hva som produseres i dag. Den mest miljøvennlige strømmen er selvsagt den vi aldri bruker – men med utviklingen vi har sett kan vi nok ikke forvente at behovet vil reduseres i stort omfang på kort tid – dermed trenger vi flere kilder til strøm. Å få til dette uten negative aspekter er meget vanskelig. Utfordringen er dermed å finne den riktige balansen mellom utbygging og vern av natur – en balanse som både lovgivende myndigheter og befolkningen generelt kan godta. Det er selvsagt ingen enkel oppgave. 

Stadig flere peker også på sola – og det å utnytte solenergien bedre for å skape strøm – noe vi definitivt også vil se fremover. Det har også vært mye snakk om å bygge ut vindmølleparker til sjøs, noe som nok kan være langt mer spiselig for mange av innbyggerne i Norge. Det har også negative aspekter – men vil ikke forstyrre uberørte landområder og rekreasjonsmuligheter enkelte frykter.

Man vil også i fortsettelsen se mange konflikter innen kraftproduksjonen – så selv om vi ikke ser de store protestene rundt vannkraftutbyggingen lenger, vil protestene mot vindkraftutbyggingen definitivt fortsette.