Skole rives etter 14 år - et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres

Det er selvsagt meget spesielt og må kunne kalles en aldri så liten byggeskandale. Et skolebygg, eller hvilket som helt annet bygg, må selvsagt ha en langt lengre forventet levetid enn 13 år. Ifølge byggeier, Undervisningsbygg, har skoler de bygger normalt en levetid på 25-40 år. Dermed er beslutningen som nå er tatt, og som helt sikkert er riktig, mer enn oppsiktsvekkende. Det var ifølge NRK i fjor det ble oppdaget store setningsskader – så store at vurderingen nå er at de ikke lar seg reparere – og at man heller ønsker å bygge en helt ny skole. Det blir nok langt bedre for både lærere og elever – selv om det tar noen år å få realisert nybygget.

Nå skal det sies at bygget det her er snakk om ikke er et nybygg som ble satt opp på helt ordinært vis. Skolen ble i sin tid etablert som et midlertidig bygg, med moduler. Dette ble omgjort til et permanent skolebygg – og har i etterkant også blitt påbygd med en ekstra etasje. Det er tydeligvis flere ting som har gått feil både med tanke på hvilke beslutninger som er tatt i forkant og underveis i prosessen, ikke minst med utvidelsesjobben – og muligens også i selve byggeprosessen. Her er sentrale spørsmål blant annet hvilken bestilling som i sin tid ble gjort av kommunen, ble bygget satt opp med riktige kvaliteter av produsent/entreprenør – og hvilken kontroll har man hatt i de ulike fasene, fra planlegging, bestilling, montering og etterkontroll – og da spesielt om man har fått god nok eksperthjelp med tanke omregulering til permanent bygg og rundt utvidelsesjobben. Det vil man nok få flere svar på etter hvert. Det som likevel er helt klart er at skolen ble hastestengt på grunn av setningsskadene i fjor – og nå er den altså vedtatt revet.

Det at bygget er satt opp med moduler er selvsagt ikke grunnen alene til at bygget fikk så kort levetid. Mange bygg realiseres ved hjelp av moduler – og flere kommer det til å bli i årene fremover. Men det er selvsagt avgjørende med hvilken kvalitet og standard bygget var tenkt oppført i utgangspunktet – var det realisert med tanke på en kort levertid - eller at det muligens kunne bli et permanent bygg? Ble de nødvendige grunnarbeidene gjort i forhold til dette – og ikke minst i forhold til utvidelsen – og med hvilke kvaliteter og levetidsperspektiv ble modulene levert og produsert? Sannsynligvis er det gjort flere beslutninger som burde vært gjort annerledes her. Det er også et spørsmål rundt hvor lang levetid man hadde forberedt for dette bygget når det ble vedtatt etablert som et permanent bygg – og sto denne avgjørelsen i forhold til denne beslutningen. I løpet av de senere årene har det også vært en enorm utvikling i kvaliteten på modulbyggene som settes opp – og det var ikke de samme kravene da som nå.

Det skal bli spennende å se hvilket etterspill og hvilke erfaringer byggherren man kan hente ut av denne prosessen – men spesielt fremtidsrettet og bærekraftig var løsningen i hvert fall ikke. Det er lett å si at en lignende beslutningsrekke ikke ville blitt tatt i dag – og forhåpentligvis er dette også riktig – men ikke sikkert. Uansett vil det nå gå relativt mange år før elevene ved Refstad skole kan ta sin nye skole i bruk – men likevel får de på sikt nå en bedre løsning enn om man skulle flikket på de mindre gode kvalitetene skolen i dag er bygget på.