SSB spår renteoppgang ut 2022

– Vi har lagt til grunn fire rentehevinger på 0,25 prosentpoeng innen utgangen av 2022, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) om sine økonomiske prognoser.

– Dette er en litt lavere rentebane enn i vår forrige konjunkturrapport, men samtidig noe høyere enn det som er priset inn i terminrentene, heter det i rapporten som ble lagt fram torsdag.

Nedjusteringen skyldes først og fremst dårligere utsikter i den internasjonale økonomien og lavere renter både i eurosonen og i USA.

SSB tror norsk økonomi fortsatt vil ha en moderat oppgang, men advarer om at lavere vekst internasjonalt eller et markert varig fall i oljefondet kan skape problemer for bedrifter og finanspolitikken.

– Muligheten for at vi skal få en ytterligere opptrapping av pågående handelskonflikter er fremdeles til stede, skriver SSB.

Boligprisene litt opp

Boligprisene vil ha en forsiktig oppgang, ifølge rapporten. Befolkningsveksten er lavere enn tidligere år, og dermed blir etterspørselen etter boliger ikke like stor, men samtidig har også investeringene i boliger falt.

– Et marked som blir spesielt påvirket av at renten skal opp, er boligmarkedet, sier SSB-forsker Thomas von Brasch, ifølge Dagens Næringsliv.

Boligprisveksten blir dempet av høyere rente, fordi folk må bruke mer penger på å håndtere de økte rentene, ifølge ham.

Høyere renter vil føre til at folk vil ta opp mindre lån til boligformål. Veksten i husholdningenes gjeld vil gå gradvis ned fra rundt 6 prosent i fjor til rundt 4 prosent i 2022, ifølge prognosen. SSB tror også at boligprisene vil dempe seg litt på kort sikt fordi folk ikke ser like lyst på den økonomiske utviklingen.

Stikkordet er nøytral

SSB påpeker at lønnsveksten i Norge har tatt seg litt opp og at Norges Bank i fjor økte renta for første gang på to år. Dessuten har finanspolitikken blitt mer nøytral, etter en periode hvor staten brukte mer penger og samtidig reduserte skattene.

– Samlet sett ser det ut til at norsk økonomi vil være nær konjunkturnøytral i hele perioden fram mot 2022, skriver byrået.

Ifølge prognosen vil den disponible realinntekten øke med knapt 2,5 prosent i denne perioden, men anslaget er litt lavere om man trekker fra utbetalinger av aksjeutbytte.