Må opp fra skyttergravene

Torsdagens tvistekonferanse i NHO-bygget viste med all tydelighet omfanget på utfordringen vi nå står oppe i. Det kom ikke minst frem i innleggene fra tre av de største anleggsentreprenørene i det norske markedet. Det er ikke snakk om en krisemaksimering – men et vitnesbyrd om hvordan entreprenørene opplever dagens infrastrukturmarked - og da spesielt innen veibyggingen.

Det var klar tale fra Veidekke-sjef Arne Giske, konsernsjef i NCC AB Tomas Carlsson og anleggssjef Petter A. Vistnes i BetonmastHæhre.

Arne Giske slo fast at de ikke har tjent en krone på veibygging i løpet av de siste ti årene. Carlsson mener deler av det norske infrastrukturmarkedet har havarert - og Vistnes mener utviklingen viser at det er for mange i anleggsbransjen som har for store sko. Alle påpekte også at konfliktene så å si er fraværende innen bygg – det er innen anlegg de store konfliktene kommer.

Entreprenørene var en periode høye og mørke og ropte etter stadig større kontakter. Det fikk de - men man må spørre seg om det ble for stort for raskt. Har man virkelig klart å bygge opp den riktige kompetansen, på alle sider av bordet, til å håndtere denne veksten og utviklingen? Dagens situasjon kan tyde på at så ikke er tilfelle. Det er ikke alle som har hatt den riktige kompetansen på riktig sted – og med stadig mer komplekse og utfordrende prosjekter – i mangemilliarders-klassen – kan det bli utfordringer. Og går man på en smell i et storprosjekt blir konsekvensene omfattende. Dette understrekes av de dårlige marginene vi nå ser. Giske sier at om de ikke hadde vært et stort selskap med en solid likviditet hadde de vært ute av business. Vistnes sier det samme - hadde de ikke tilhørt en så solid aktør hadde de ikke overlevd i en slik verden. Det sier mye om dagens anleggsmarked.

Det er et sammensatt bilde som må forklare utviklingen vi ser med hardt pressede marginer, store konflikter og aktører som sitter i skyttergraver og bygger høyere og høyere vegger rundt seg.

Nå må man i større grad snakke samme språk rundt et felles bord. Først må man erkjenne situasjonen man er oppe i - og fremover må man tørre å kalle en konflikt for en konflikt om det er dette som er situasjonen – og ikke gå for mye rundt grøten. Dette kom opp flere ganger på konferansen torsdag – aktørene kan være for unnvikende i mange situasjoner. Klarer man å løfte opp det som er en konflikt – og tar tak i utfordringen der og da – kan man komme et godt stykke på vei. Topplederne i ulike deler av bransjen må finne sammen, og klare å opprette gode samtalefora – og aktivt bidra til å snu utviklingen.

Problemene ligger ikke på den ene siden av bordet – dette er en bransjeutfordring – og et samfunnsproblem. Her har alle aktører et konkret ansvar for å bidra – og se til at man klarer å forvalte samfunnsansvaret som hviler på bransjen. Norge skal bygges videre for å møte en moderne fremtid – det klarer vi ikke å få til med dagens situasjon. Ingen ønsker et marked i utakt, der veldig få tjener penger og bruker for store ressurser på å løse tvister i stedet for å bygge mer vei og bane.

Nå må man få et marked i balanse - et sted hvor virksomhetene klarer å bygge opp sunne og levedyktige marginer som kan bidra til å løfte bransjen videre opp og frem. Dette ønsker selvsagt byggherrene også – men man har dårlig tid. Man må få på plass gode gjennomføringsmekanismer – og ikke minst en god måte å løse tvister på, for de vil komme, underveis. Det vil kreve mye av mange – men vi må tro det er mulig. Vi får håpe de riktige folkene, de som virkelig kan bidra til å snu utviklingen, var til stede og fikk med seg konferansens budskap. Nå må man opp fra skyttergravene og gjenvinne tilliten.