Justert regjeringskvartal vil bli lettere å få gjennom

Debatten rundt utbyggingen av regjeringskvartalet har foregått med sterkt engasjement og på mange plan gjennom flere år allerede - men fredag la regjeringen frem et justert forslag som nok vil bli mer spiselig for langt flere og vil bli lettere å få gjennom i en videre politisk behandling.

Hovedgrepet som nå er gjort, er å nedjustere utbyggingen med mange tusen kvadratmeter. Regjeringen regner med at noe frem i tid vil det bli 1.000 færre ansatte som skal ha sitt arbeidssted i regjeringsapparatet – og dermed kutter man 15.000 kvadratmeter areal. Dette innebærer at man barberer flere av de største og høyeste byggene slik at de ruver mindre området. Dessuten legger man opp til en mer effektiv og oppdelt utbygging – som skal skje i flere trinn.

Dermed vil man spare relativt store summer i rene utbyggingskostnader, samt at dette selvsagt også har et miljøaspekt i seg. De billigste og mest miljøvennlige kvadratmeterne er selvsagt de som ikke bygges.

Mange har ventet spent på skjebnen til den mye omtalte Y-blokken. Planene medfører at denne fortsatt skal rives – men Picasso-kunsten skal, som tidligere signalisert, bevares og brukes i det nye regjeringskvartalet - selv om det ikke er bestemt hvor denne til slutt skal plasseres.

Selv om prosjektet nå er nedjustert fra første fase – er det fortsatt en massiv utbygging som skal gjennomføres. Noen fast endelig pris finnes det ikke på utbyggingen, men det er snakk om over 20 milliarder kroner.

Statsminister Erna Solberg sa under presentasjonen fredag at de er helt i rute med arbeidet med å realisere utbyggingen - med forventet oppstart av selve byggearbeidene i 2020 – og man forventer behandling av saken i Stortinget i løpet av neste år.

I de nye skissene, i regi av Team Urbis, legges det også opp til en grønnere utbygging enn tidligere presentert – med til dels store grønne områder rundt kvartalet – og man har jobbet med å gjøre kvartalet mer innbydende for publikum og resten av byen.

Så gjenstår det å se om noen av de største kritikerne, for eksempel mange i Oslo kommune, er positive til de justerte planene.

Vi forutsetter at den barberte versjonen nå fyller kravene og de fremtidige behovene til regjeringskollegiet. Det er ingen enkel oppgave å planlegge hvilke kvaliteter og volum man har behov for et par tiår frem i tid - men her legges det altså opp til at man skal bli færre til å styre landet. Vi får virkelig håpe at man bygger ut etter behov – og at man ikke må foreta nye utbygginger for å sikre mer omfattende arealer noe frem i tid.

Det er selvsagt lurt å bygge etter det forventede behovet – og at man ikke bygger mer eller større enn nødvendig. Dette er et tungt økonomisk løft som skal finansieres over de årlige statsbudsjettene. Dermed synes det som et fornuftig grep å gjennomføre justeringene man nå legger opp til – så får vi se om debatten roer seg noe ned og at man kan holde oppe tempoet i det videre arbeidet.

Det er tross alt et enormt stykke arbeid som skal til om man skal komme i mål som planlagt – og man tåler ikke mange skjær i sjøen.