Les Byggeindustrien digitalt
Solberg fant fram et valgløfte fra Ap fra 2017 da hun hadde lest de ferske jobbtallene fra nasjonalregnskapet. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det blitt 44.000 flere jobber her i landet fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år.
– En uke før valget i fjor lanserte Arbeiderpartiet noe de mente var veldig dristig, nemlig en ambisjon om at det skulle skapes 300.000 nye jobber på ti år. Altså 30.000 jobber hvert år. Nå er det altså skapt 44.000 nye jobber på det året som er gått siden Ap ga sitt løfte, sier Solberg til NTB.
– Så det som var veldig ambisiøst høsten 2017, var kanskje litt uambisiøst, tilføyer hun.
Flere utenfor
Ap-nestleder Hadia Tajik mener Solberg vanskelig kan ta æren for tallene.
– Nå er vi inne i en tid med høyere oljepris, lav rente, svak kronekurs og høyere global vekst. Denne miksen gir naturligvis flere jobber, sier hun til NTB.
Tvert om har statsministeren liten grunn til å være fornøyd når man ser bak tallene, ifølge Tajik:
– Hver tredje nordmann i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Hver arbeidsdag de fem årene Solberg har vært statsminister, har fire nye unge blitt erklært uføre. Da er det pussig å gå til angrep på Arbeiderpartiet, fremfor å fortelle hva hun selv har tenkt å gjøre for å få flere i jobb, sier Tajik.
Skattekutt
De siste prognosene fra DNB Markets, Nordea og SSB viser alle at pilene peker oppover. Solberg understreker at det ikke er politikerne som skaper jobbene. Men politikken er et bidrag, resonnerer hun.
– Økonomien går bra. Men det viser også at det er viktig å ha en politikk som stimulerer til vekst, ikke en politikk som øker skattene, sier hun.
– Leser du jobbtallene som et bevis på at skattelettelser er vekstfremmende?
– Ja. Vi ser flere investeringer og flere bedrifter som ansetter flere. Det betyr at totalbildet av rammebetingelser i Norge er gode. Alle partier til høyre for SV mener jo at skattelettelser er vekstfremmende. Uenigheten dreier seg om hvilke skattekutt som er vekstfremmende, hevder Solberg.
Økte forskjeller
Tajik kunne ikke vært mer uenig:
– Når statsministeren hevder at skattekuttene hennes har ført til jobbvekst, er jeg fristet til å be henne om dokumentasjon. Skattekuttene har ført til økte forskjeller, ikke flere jobber. SSB har også påpekt at skattekuttpolitikken til regjeringen er en ineffektiv måte å bidra til at det blir skapt arbeidsplasser på, sier Ap-nestlederen.
Solberg mener på sin side at for eksempel fjerning av maskinskatten er noe bedriftene trekker fram som et positivt bidrag til vekst.
Kutte offentlig vekst
Statsministeren sier at noen av de 44.000 nye jobbene er kommet i offentlig sektor, men at det er større vekst i privat sektor og at nye jobber kommer i alle bransjer.
– Fremover må vi holde igjen i konkurransen om sysselsetting. Vi må frigjøre ressurser til helse og eldreomsorgen og våge å gjøre reformer i offentlig sektor, sier hun.
– Vil vi se noe av dette i regjeringens forslag til statsbudsjett i oktober?
– Øker du sysselsettingen i offentlig sektor, kan det gå på bekostning av verdiskapingen i privat næringsliv, fordi de må konkurrere om den samme arbeidskraften. Fremover vil det handle om å ta ut effekten av digitalisering. Noe som kan bety at vi kan trenge litt færre på kontorer rundt omkring. Selv om det kan bli en litt vanskelig sak.