Laveste pris er ikke alltid billigst

Kontraktene i den norske byggenæringen, og ikke minst i anleggsbransjen, blir stadig større og mer komplekse. Milliarder av kroner investeres i en rekke prosjekter - og da er det selvsagt ekstremt viktig å sikre gode gjennomføringsmodeller - og ikke minst se til at det beste tilbudet vinner frem. Det er ikke nødvendigvis det tilbudet som i utgangspunktet er lavest på pris.

Opp gjennom årene har det tradisjonelt nærmest utelukkende vært laveste pris som har trumfet det meste i anbudskonkurransene. Prisaspektet har på papiret ikke vært det eneste kriteriet byggherrene har jobbet etter – men mange har nok opplevd det slik. Og pris må selvsagt være et meget tungt utvalgskriterium – man kan ikke kjøre store offentlige konkurranser uten å ta hensyn til prisnivået – man benytter seg tross alt her av samfunnets felles verdier – og man må se til å få mest mulig igjen for pengene.

Men så er det heller ikke alltid slik at det billigste tilbudet i en konkurranse er det beste – og det vil slett ikke alltid bli det billigste til slutt heller. Det har vi mange eksempler på. Ved å velge billigste leverandør kan man også plukke en aktør som ikke alltid har kvalifikasjonene på plass til å løse oppgaven som trengs – og det innenfor den tid og den kvalitet man forventer.

Men ting har den senere tiden begynt å endre seg. Pris skal selvsagt fortsatt være et meget viktig og til slutt avgjørende kriterium – men det er nå slik at ikke kun pris alene er avgjørende – heldigvis. Man ser oftere verdien i å vurdere en totalpakke, og vektlegge andre forhold som kan være like viktige når prosjektet skal oppsummeres til slutt. Dette går for eksempel på valg av konsepter, gjennomføringsmodell, hvordan man ønsker å løse oppgaven ute i felt – og ikke minst innenfor hvilken tidsramme. Dette er alle momenter leverandørene i større grad burde bli vurdert etter. Man inviterer inn til en konkurranse – og utfordrer bransjen til å komme med den beste løsningen – og det beste totalbildet – hvor pris er ett av flere kriterier.

Prisen vil selvsagt uansett veie tungt – men ved å tenke litt bredere, kan man klare å hente ut merverdier ved gjennomføringen av et prosjekt. Ofte vil man kunne finne frem til bedre løsninger, en raskere gjennomføring og rett og slett få et bedre sluttprodukt om man innlemmer leverandørene i en større del av prosessen. Ved å konkurrere om et sett ferdigtygde aspekter fra byggherren – er det vanskelig å konkurrere på andre kriterier enn pris. Slipper man mer opp og lar markedet komme med gode forslag, vil det kunne være mye å hente.

Det ser vi også at flere nå ønsker å benytte seg av, men vi er overbevist om at dette burde være mulig å få til i langt flere prosjekter enn vi har sett frem til nå. Dette er markedets kanskje beste egenskap – å se til å utvikle gode totalløsninger samtidig som man kan se til at prisene holdes nede. Man kan få mer, og en bedre totalløsning, for pengene.

I det mye omtalte prosjektet Nordøyvegen i Møre og Romsdal har man benyttet seg av en løsning der andre kriterier enn pris skal veie tungt i utvelgelsen av leverandør. Skanska lå i utgangspunktet her ikke lavest - men med sitt forslag til løsning av oppgaven har byggherren vurdert at de uansett hadde det beste og mest gunstige tilbudet – og ligger nå an til å vinne jobben – om den blir gjennomført. Tilbudene lå alle høyere enn hva byggherren i utgangspunktet så for seg.

Å benytte seg av andre kriterier enn pris krever mer av både byggherre og leverandørene – og vil utfordre begge parter. Dette vil kreve profesjonelle fagfolk på begge sider av bordet. Men om denne måten å løse oppgavene på vinner mer terreng – vil det åpenbart være mye å hente på en slik utvikling. En ting er å bygge billigst mulig – men hva gir dette brukeren til slutt? Man må se til at det beste tilbudene i større grad vinner frem – og det ville ikke alltid være det som i utgangspunktet virker billigst.