Bettina Sandvin, leder for byggherreseksjonen i Statens vegvesen.

Hva skjer med bransjen når alt skal være større og raskere?

Investeringsviljen i samferdsel er stor. Det er svimlende beløp som skal omsettes. Investeringsviljen følges av en soleklar forventning om raskere prosjektgjennomføring. Offentlige byggherrer effektiviserer. I sum trekker dette i retning av stadig større (totalentreprise)kontrakter.

Bettina Sandvin

Leder for byggherreseksjon i Vegdirektoratet

Når antallet kontrakter går ned og størrelsen på kontraktene går opp, så vil det ha noe å si for entreprenørbransjen, for byggherrer og for leverandører.

Entreprenørene er både høye og mørke. De sier at de både vil og kan ta på seg ansvaret for de stadig større kontraktene. Spørsmålet er hvor mange som kan det, og hvor lang tid det tar før denne delen av markedet er «brukt opp»? Risikoprofilen på entreprenørens portefølje endres når mange egg puttes i så få kurver. Vi som byggherrer – som forvalter statens penger – lurer på hvordan dette kan påvirke prisnivået på fremtidige kontrakter.

Sagt på en annen måte: hvordan vil strukturen i bransjen være om ti år. Og hvordan sikre kapasitet og mange nok konkurrenter om oppdragene som betyr at staten får mest mulig igjen for sine kroner?

Statens vegvesen har i mange år hatt en kontraktsstrategi som retter seg mot alle segmenter i markedet; fra de store til de små. Vi har en egeninteresse i dette; god konkurranse gir god pris. Men som den største byggherren har vi også sett et ansvar for å utvikle markedet. «Utvikle» er det motsatte av å sementere. Konkurransen skal også virke slik at det er mulig for nye aktører å etablere seg, og å vokse fra liten til stor. Da utfordres de veletablerte og vi motvirker at få aktører dekker hele markedet. Oligopolet er konkurransens verste fiende.

Dette har vært en vellykket strategi så langt. Det norske anleggsmarkedet har mange konkurransedyktige aktører, både små lokale og store riksdekkende. Vi har gjennomgående fire-fem kompetente tilbydere i våre konkurranser.

Regionreformen endrer aktørbildet vesentlig på byggherresiden. Porteføljen skal fordeles mellom Statens vegvesen og 10 nye fylkeskommuner. Mye er ennå ikke avklart. Hvordan fylkeskommunene tenker om rollen som vegeier med prosjektgjennomføring i egen organisasjon, vet vi ikke. Men i denne nye virkeligheten kan man ikke vente at Statens vegvesen alene skal ta ansvar for utvikling av markedet.

Marked og etterspørsel går hånd i hånd. Dersom vi også i fremtiden skal ha et bredt sammensatt marked å høste av, må noen ta ansvar for å så.