Finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Bankene ber Siv Jensen gjøre det enklere å få boliglån

De ekstra strenge reglene for boliglån i Oslo virker så godt at finansministeren bør lempe på  kravene før det ender i økonomisk nedtur, advarer Finans Norge. 

– Innstrammingene i låneforskriften var på sin plass da de ble innført 1. januar i år. Men nå ser vi at både boligpriser og optimismen faller, og da mener vi at finansminister Siv Jensen (Frp) bør lette på tiltakene, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge til NTB.

Forventningsbarometeret for fjerde kvartal som Finans Norge legger fram tirsdag, viser økende optimisme blant husholdningene på Sør- og Vestlandet, men dalende framtidstro i Trøndelag, Nord-Norge, Oslo og Akershus.

Strengere krav

– Vi mener at prisfallet i boligmarkedet er en viktig forklaring på spriket mellom landsdelene, sier Kreutzer.

Fra april har boligprisene i snitt falt 3 prosent i Oslo. Nedgangen kommer etter en saftig prisvekst året før. Deretter ble reglene for å få boliglån og bankenes muligheter for lokale tilpasninger strammet inn.

På toppen av kravet om 15 prosent egenkapital og evne til å tåle en renteoppgang på 5 prosentpoeng som ble innført i 2015, ble avdragsfrihet begrenset til lån med minst 60 prosent sikkerhet. I Oslo kom det dessuten krav om 40 prosent egenkapital for lån til sekundærbolig. I tillegg fikk bankene mindre fleksibilitet for boliglån i pressområdene.

Ber om lettelser

Kreutzer beskriver fjorårets prisvekst i Oslo på 23 prosent som helt ekstraordinær.

– En slik vekst er ikke bærekraftig. Det var helt nødvendig å kjøle ned markedet, dels med generelle tiltak og dels med tiltak rettet spesielt mot Oslo. Men nå er det gode grunner til å reversere de spesielle tiltakene. Ut fra det vi nå vet, vil vi anbefale finansministeren å komme med lettelser allerede tidlig på nyåret, sier Kreutzer til NTB.

Finans Norge skal gjennomføre en høring blant 130 medlemsbanker før rådet til Jensen utarbeides i detalj.

Forbrukerdrevet

I forventningsbarometeret trekkes det fram at det er en forsiktig økende optimisme å spore i EU. Det er snart like mange optimister som pessimister i EU – og man må 16 år tilbake i tid for å finne tilsvarende tall.

– Det er kanskje den beste nyheten for norsk økonomi nå, sier Kreutzer, som legger til at privat forbruk kan være en stabiliserende faktor i utviklingen av norsk økonomi framover.

– Men dersom husholdningene opplever at boligprisfallet blir for stort, kan de stramme inn på forbruket. Da kan vi få en negativ spiral som ikke er god for norsk økonomi. Derfor er det viktig å balansere tiltakene, understreker han.

Egenkapitalen borte

Selv om det er store variasjoner bak hovedtallene, vil en ung familie i etableringsfasen som kjøpte en liten leilighet i Oslo i januar-februar, ha opplevd et verdifall som i praksis spiser opp hele den egenkapitalen de måtte legge på bordet da leiligheten ble kjøpt.

– Det er klart at det påvirker denne familiens vurdering av egen økonomi. Riktig nok er det er et stykke igjen før dette slår inn i de store tallene, men det er viktig at vi ikke kommer i en slik situasjon, sier Kreutzer.