Miljøpartiet De Grønne (MDG) har gått i bresjen for endringene, som partiet mener er helt nødvendige.
– Dette er den største miljøreformen i Oslo siden bomringen ble etablert, sier partiets frontfigur Rasmus Hansson til NTB.
Han kaller prisøkningen en «kjempegulrot» for elbilistene, for dem som er lei av kø og vil komme seg raskere til jobb kollektivt og for næringsdrivende som er avhengig av bil.
– Med de nye bompengene blir det mindre kø, bedre plass på veien og bedre byluft, sier Hansson, som kaller bompengene et spleiselag for en bedre by.
Flere endringer
De neste to ukene skjer en rekke endringer i transportsystemet i Oslo og Akershus:
* Fra 1. oktober koster det 54 kroner for bensinbiler og 59 kroner for dieselbiler å passere bomringen i rushtiden (mellom klokken 6.30-9 og klokken 15-17), mot henholdsvis 44 og 49 kroner utenfor rush. Lørdag, søndag, fridager, helligdager og hele juli måned er unntatt rushtidstillegg.
* Det innføres samme dag en ny miljødifferensiering i bomringen for lastebiler som forurenser mye.
* 1. oktober får bussen bedre plass når det ene av dagens tre kjørefelt på E18 mellom Lysaker og Sandvika vest for Oslo som en prøveordning gjøres om til kollektivfelt.
* 8. oktober sjøsettes en ny satsing på buss, trikk og T-bane i Oslo og Akershus, med hovedvekt på de store innfartsårene til hovedstaden. Helårseffekten av satsingen er 165 millioner kroner. Målet er flere reisende og bedre plass.
Kraftig økning
Lenger fram i tid planlegges det en større utvidelse av bomringsystemet.
Fra 2019 vil det komme omkring 60 nye bomstasjoner i indre Oslo. Byrådet begrunner tiltaket med at store områder av byen i dag slipper unna bomavgifter.
Mens inntektene fra bomringen i dag ligger på omkring 2,8 milliarder kroner, ventes de å øke til 4,5 milliarder i 2019.
Inntektene vil Oslo bruke på kollektivinvesteringer, som Fornebu-bane, sentrumstunnel på T-banen, nye trikker og signalanlegg på T-banen, samt nye sykkelveier.
Vil ha omkamp
I avtalen om Oslopakke 3 fra i fjor sommer ble fylkeskommunene Oslo og Akershus enige om bompenger, utbygging av kollektivsystemet og økte priser på kollektivtransport.
Men nå vil det rødgrønne byrået ha omkamp om det siste punktet. I sitt ferske budsjettforslag for 2018 legger byrådet nemlig 141 millioner kroner på bordet for å unngå prisøkning neste år.
I Akershus er det bred skepsis mot å gå bort fra avtalen.
– Vi står på den avtalen, og det oppfordrer jeg byrådet til å gjøre også, sier fylkesordfører Anette M. Solli (H) til Aftenposten.
Skylder på Høyre
Arbeiderpartiets gruppeleder i Akershus, Tonje Brenna, sier en prisøkning ikke er ønsket, men nødvendig, fordi man trenger penger til å investere i infrastruktur og et bedre tilbud.
– Dette er en ganske original måte å prøve å komme vekk fra det som er avtalt gjennom Oslopakke 3-forhandlingene, sier hun til avisen om Oslo-byrådets utspill.
MDGs Rasmus Hansson mener Oslo og Akershus faktisk har råd til å droppe den avtalte prisøkningen, fordi Ruter opplever kraftig passasjervekst og går med store overskudd.
MDG håper nå at Venstre i Akershus, som Høyre og Frp er avhengig av for å få flertall, bestemmer seg for å ta kampen mot økte billettpriser.