– Det er ikke bærekraftig at én av fem nordmenn står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Våre velferdsordninger krever at folk jobber og betaler skatt. Regjeringens mål er å få flere i jobb, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til Dagens Næringsliv.
Hvert år lager Nav en detaljert statistikk som viser andelen av befolkningen som ufrivillig er helt eller delvis utenfor arbeidslivet. 687.000 årsverk utgjør 19,4 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder mellom 16 og 67 år, skriver avisen. I tolv år har tallet ligget rundt 20 prosent.
Urovekkende
– Selv om pilene nå peker i riktig retning og ledigheten går ned, har dette tallet vært stabilt for lenge, sier Hauglie.
Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav deler Hauglies syn.
– Selv om vi har fått litt nye ytelser inn, så er dette urovekkende stabilt, sier han.
Totalt er det en liten økning på 0,2 prosentpoeng i tapte årsverk fra 2015 til 2016.
– Økningen i antall tapte årsverk har kommet i samme periode som nedgangen i oljebransjen, sier Åsholt.
De fleste av de tapte årsverkene er knyttet til uføretrygd. I 2016 var dette tallet i overkant av 295.000 årsverk, en økning på 1,9 prosent fra året før. Blant de helt ledige gikk det tapt 82.600 årsverk, en økning på 4,2 prosent fra året før.
Flere bak hvert tapte årsverk
Det står flere bak hvert tapt årsverk. I fjor var i overkant av 1,5 millioner personer borte fra arbeidslivet i kortere eller lengre tid.
– Det er ikke slik at alle personene bak de tapte årsverkene står permanent utenfor arbeidslivet. Mange har korte sykefravær eller er arbeidsledige i en kort periode, sier Åsholt.
I 2016 sto det snitt 2,3 personer bak hvert tapte årsverk. Når det gjelder sykefravær, sto det i snitt 8 personer bak hvert tapte årsverk, mens tilsvarende tall for uføretrygd var 1,2 personer.
Nedgangen i andelen tapte årsverk er høyest blant de eldste.
– En del av nedgangen i tapte årsverk blant de eldre kan forklares med at det siden 2011 har vært mulig for 62-åringer å ta ut alderspensjon. I tillegg har dagens eldre både bedre utdanning, mindre fysisk krevende jobber og bedre helse, sier Åsholt.