DNB: Veksten i norsk økonomi upåvirket av hvem som vinner valget

En analyse av veksten i norsk økonomi under skiftende regjeringer siden 1970-tallet og fram til i dag, viser at det ikke er noen forskjell om regjeringen er dominert av Høyre eller Arbeiderpartiet.

– Vi har ikke noe belegg for å si at fargen på regjeringen gir høyere eller lavere vekst i økonomien. Tvert imot er det forbausende lik veksttakt å spore, sier Aamdal.

Han sier at blokkene i hovedsak er enige om de store temaene som pengepolitikken og handlingsregelen. Derimot er det en tendens til noe større vekst i offentlig sysselsetting og en forsiktig økning i skattenivå under Ap-ledede regjeringer, og motsatt med borgerlige regjeringer.

Jevnes ut

Likevel er det slik at endringer i skattenivået under ulike regjeringer har jevnet seg ut:

– Skattenivået er i det store bildet ikke endret særlig mye siden 1970-tallet. Og endringer har uansett ikke gitt utslag i endret veksttakt. Og selv om en økning i offentlige utgifter normalt vil gi økt vekst, er det en kortsiktig effekt, sier seniorøkonomen.

Et ikke-tema

Skattenivå og sysselsetting er blant de store økonomiske temaene i årets valgkamp. Aamdal mener det er litt merkelig at størrelsen på de offentlige utgiftene ikke blir viet større oppmerksomhet.

– Dagens regjering har økt utgiftene med 96 milliarder kroner gjennom fireårsperioden, samtidig som handlingsregelen er redusert fra 4 til 3 prosent. Det er 13 milliarder mer enn hva man mente var rammen i 2013. Det aller meste av disse oljepengene har gått til å øke de offentlige utgiftene, og bare en mindre andel har gått til skattelettelser. Det er litt merkelig at debatten ikke handler mer om hvorvidt den økningen i bruken av oljepenger har vært den riktige, sier Aamdal.

Mindre handlingsrom

De neste fire årene krymper handlingsrommet kraftig. I neste stortingsperiode er det rom for å øke oljepengebruken med 15 milliarder kroner.

– I tillegg vet vi at veldig mye av utgiftsveksten er knyttet til demografi. Dermed blir det trangere rammer for alle andre nye tiltak. Statens utgifter ligger nå på nesten 60 prosent av fastlands-BNP. Likevel handler ikke debatten om hvordan man kan redusere utgiftene. Det syns jeg er litt merkelig, sier Aamdal.

Over normalnivået

DNB-analytikerne la onsdag fram bankens anslag for utviklingen av norsk økonomi framover.

Rapporten «Økonomiske utsikter» slår fast at oljebremsen er i ferd med å slippe taket og at aktiviteten i norsk økonomi er på vei opp. DNB venter at veksten vil overstige «normalvekst» allerede i løpet av dette året.

Samtidig trekker en svakere utvikling i boliginvesteringene i motsatt retning. DNB venter at boligprisene vil fortsette å falle, og at det er en risiko for at et markert boligprisfall kan ramme norsk økonomi.

I anslaget heter det at ledigheten vil synke noe framover. Samtidig ligger det an til uendret styringsrente til etter sommeren 2019. Deretter vil blant annet utviklingen av rentenivået i andre land føre til at Norges Bank hever styringsrenten i tre omganger fra høsten 2019, opp til 1,25 prosent styringsrente høsten 2020.