- Topper i arbeidet kan løses ved bruk av arbeidskraft som ikke er fast ansatt, skriver advokat og assosiert partner i Kluge, Hanne Jahr Pedersen i dette innlegget.
Hanne Jahr Pedersen er assosiert partner i Kluge Advokatfirma AS, og er tilknyttet firmaets avdeling for arbeidsrett og personvern.
Pedersen bistår flere av landets største private arbeidsgivere innen det arbeidsrettslige feltet, både den individuelle og den kollektive delen. Hun har også spisskompetanse når det gjelder regelverket for personvern, herunder den nye personvernforordningen (GDPR), og blir ofte benyttet som foredragsholder både innen arbeidsrett og personvern.
Elektromontørforeningen i Oslo og Akershus har bedt 140 installatører sørge for fast ansettelse av sitt personell, og å styre unna ulovlig innleie fremover, ifølge Byggeindustrien.
Artikkelen, og rapporten som Elektromontørforeningen har hentet inn, tegner et ganske dystert bilde av situasjonen i bransjen når det kommer til innleie av arbeidskraft.
Annonse
Stemmer funnene i rapporten, er disse alvorlige og forholdene må ordnes opp.
I artikkelen fokuseres det på at den som er faglig ansvarlig for elektrovirksomheten nå må ta tak og sørge for at personell i bedriften er fast ansatte, og at det er et tilstrekkelig antall kvalifiserte ansatte til å betjene de jobbene elektroforetaket har.
Artikkelen får det imidlertid til å fremstå som om fast ansettelse er eneste farbare vei, og en kort, klargjørende kommentarer er derfor på sin plass.
Det er riktig at utgangspunktet i Norge er fast ansettelse. I et marked med store svingninger, slik det er i elektrobransjen, vil det imidlertid i perioder være behov for å tilknytte seg arbeidskraft i tillegg til de fast ansatte (grunnbemanningen).
Dette er lovlig, og slike svingninger kan for eksempel dekkes ved midlertidig innleie av arbeidskraft fra vikarbyrå.
Reglene om innleie fra vikarbyrå er likevel kompliserte, og krever at elektroforetakene til enhver tid holder oversikt over, og har kontroll med, at innleie skjer i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kap. 14.
Vår erfaring er dessverre at mange ikke har tilstrekkelig kunnskap om regelverket for innleie, og derfor bommer - både når det gjelder vurderingen av om man har et lovlig grunnlag for å leie inn personell, og når det kommer til det mer praktiske som å avtaleregulere innleieforholdet m.m.
Vi ser dessuten at en del av aktørene ikke har kunnskap om de ulike alternativene som finnes til fast ansettelse når det i perioder oppstår et ekstraordinært behov for arbeidskraft, og at virksomhetene derfor gjør ubevisste valg. Artikkelen om ulovlig innleie i elektrobransjen fokuserer på at fagansvarlige nå må sørge for at personell i bedriften ansettes fast.
Er behovet for arbeidskraft i elektroforetaket kortvarig - typisk på grunn av en midlertidig topp i det vanlige arbeidet, har bedriften anledning til å tilknytte seg ekstra arbeidskraft enten gjennom innleie, eller på andre måter:
Utsetting av arbeid (underentreprise): Settes arbeidet ut som et selvstendig oppdrag, er man utenfor regelverket om innleie.
Midlertidig ansettelse: Det kan ansettes midlertidig f.eks. ved sykdom, ferie, svangerskaps-/utdanningspermisjon, eller ved sesongmessige svingninger og uforutsigbare, kortvarige topper i arbeidet. I tillegg ble det fra 1. juli 2015 innført en generell adgang til å ansette midlertidig i inntil 12 måneder, uten at loven setter noe krav til særskilt begrunnelse for å benytte denne muligheten. Ansetter man midlertidig på dette grunnlaget, er man utenfor reglene om innleie. Adgangen er imidlertid underlagt karantene og kvotebegrensninger.
Innleie fra vikarbyrå: Ved innleie av arbeidskraft fra vikarbyrå, må elektrovirksomheten kunne vise til et grunnlag for innleien, typisk: ekstraordinært behov pga. sykdom, ferie, svangerskaps-/utdanningspermisjon, eller ved sesongmessige svingninger og uforutsigbare, kortvarige topper i arbeidet. V ikarbyrået skal sørge for at den utleide medarbeideren sikres de samme lønns- og arbeidsvilkårene som om han/hun hadde vært ansatt i elektrovirksomheten. Elektrovirksomheten kan bli ansvarlig for utbetaling av lønn, feriepenger m.m. dersom vikarbyrået ikke oppfyller sine plikter.
Innleie fra produksjonsbedrifter: Adgangen til å leie inn medarbeidere fra såkalt produksjonsbedrift (typisk annen elektrovirksomhet), er mye videre enn adgangen til å leie inn mannskap fra et vikarbyrå, og det er heller ikke krav til likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved dette alternativet.
Lovgivningen krever at elektroforetakene har et antall fast ansatte (grunnbemanning) til å utføre de vanlige, løpende arbeidsoppgavene.
Hvor mange fast ansatte det er behov for, må vurderes konkret i den enkelte bedrift. Poenget her er at kortvarige topper i arbeidet fortsatt lovlig kan dekkes ved andre tilknytningsformer enn fast ansettelse, og at det er viktig for elektroforetakene både å kjenne til alternativene og reglene for disse.
Når elektroforetakene nå mottar varselbrev fra Elektromontørforeningen i Oslo og Akershus, vil ikke løsningen nødvendigvis være å sørge for fast ansettelse av alle som er tilknyttet elektroforetaket.
Elektroforetakene bør derimot foreta grundige vurderinger av hvor stor grunnbemanning foretaket trenger, og deretter løpende vurdere om det er lovlig grunnlag for å tilknytte seg arbeidskraft gjennom innleie, midlertidig ansettelse eller ved kjøp av underentreprise ved kortvarige topper i arbeidet.
Det opplyses at undertegnede ikke har lest varselbrevet som nå er sendt til 140 installatører.
