BNL - byggenæringens samlende kraft

En helt avgjørende årsak til dette er arbeidet som er gjort av Byggenæringens Landsforening (BNL) og deres bransjeforeninger de senere årene.

De fleste husker vel at BI-professor Torger Reve uttalte at bygg- og anleggsbransjen var sterk, men usynlig – og fremsto som landets største ikke-næring. Og dette stemte selvsagt. Bygg- og anleggsbedriftene var også på den tiden en meget stor gruppering i norsk næringsliv, men den fremsto ikke samlet og talte med mange ulike stemmer. Dermed ble også gjennomslagskraften både i næringslivet forøvrig og ikke minst inn mot politikken av begrenset art. De ulike bransjeforeningene jobbet med sine områder, og det er jo ikke slik at foreningene alltid har samme utgangspunkt og mål på vegne av sine medlemmer. Dermed ble det også vanskelig å fremstå med en samlet og sterk stemme.

For at bygg- og anleggsvirksomhetene skulle gå fra å være flere bransjer til å bli en samlet næring, begynte en gruppe mennesker å jobbe intensivt med opprettelsen av en overbyggende paraplyorganisasjon mot slutten av 1990-tallet. Dette tvang seg rett og slett frem om bransjens aktører skulle få bedre gjennomslagskraft. Disse personene lyktes med dette arbeidet, og det er nå 20 år siden Byggenæringens Landsforening så dagens lys. Etableringen var et faktum høsten 1997. Onsdag får deltakerne på BNLs generalforsamling høre mer rundt hvordan nettopp dette arbeidet foregikk fra tre sentrale aktører som sto midt oppe i prosessen, Terje R. Venold, Arne Skjelle og Frank Ivar Andersen.

Det var ikke en enkel oppgave BNLs første sjef, Sverre A. Larssen, startet på i 1997 – og det har ikke vært slik at veien har ligget åpen for at BNL skulle fremstå som hele næringens ansikt utad – og at de skulle lykkes med å gjøre til BNL til et verktøy for å bygge opp bygg- og anlegg til å fremstå med en stemme som skulle få gjennomslag i samfunnet. Men man klarte etter hvert å gjøre næringen til en aktør og samarbeidspartner å regne med - og ikke minst som en viktig aktør i trepartssamarbeidet – som mye av velferden vi sitter på i Norge i dag kan tilskrives. Få andre land har bygget opp et samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og offentlige myndigheter som vi har fått til i Norge – og at byggenæringen har en sentral del i dette arbeidet er selvsagt ekstremt viktig for den videre utviklingen av næringen. Dette har vi den senere tiden blant annet sett innen temaer som kampen mot arbeidslivskriminaliteten og rekrutteringsarbeidet, for å nevne to viktige områder.

Den som til enhver tid leder BNL må ha mange gode egenskaper, men evnen til å bygge samarbeid og utforme gode kompromisser på vegne av fellesskapet, er definitivt blant de viktigste egenskapene som trengs. BNL-sjef Jon Sandnes har fått til dette - å få hele næringen til å dra i samme retning, og det er vanskelig å tenke seg noen som kunne passet bedre til denne oppgaven en nettopp ham. BNL trenger en samlende person som både lytter, men som også kan fremstå med klar tale og autoritet – og en stemme som omgivelsene lytter til.

BNL har opp gjennom årene i stadig sterkere grad klart å ta på seg nettopp denne samlende og fremskutte rollen som fødselshjelperne nok håpet organisasjonen skulle oppnå. I sitt jubileumsår fremstår BNL som sterkere enn noen gang, og politikere, byråkrater, medier og andre påvirkningskanaler vet nå hvem BNL er og hva de står for. De har bygd seg opp en viktig posisjon innen både næringslivet og samfunnsdebatten. For byggenæringen er dette ekstremt viktig - nå er næringen blitt en part som lyttes til og som alle kjenner viktigheten av. 

Det finnes fortsatt selvsagt flere tunge utfordringer både for næringen som helhet og for BNL som paraplyorganisasjon, men tiden da bygg og anlegg var landets største ikke-næring er definitivt forbi.