Komiteen vil holde åpen høring om saken 20. mars.

Martin Kolberg (Ap), som leder komiteen, sier det ikke er bestemt hvem som vil bli bedt om å komme til høringen.

– Det vil være alle som er relevante når det gjelder denne saken, men det får vi komme tilbake til. Det kan bli statsministeren, sier han til NTB.

Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken tirsdag.

Kolberg er sterkt kritisk til at regjeringen ikke vil avgradere et sammendrag av Riksrevisjonens delvis hemmeligstemplede rapport om saken. Høringen vil bli holdt på bakgrunn av den åpne delen av den første rapporten, som kom i fjor.

Krever åpne svar

Bakteppet for saken er at Riksrevisjonen i fjor, fem år etter 22. juli-terroren, mente det var «svært alvorlig» at verken politiet, Forsvaret eller de to etatene sammen klarer å sikre offentlige bygninger godt nok.

– Vi må kunne få åpne svar på hvorfor ikke Stortingets vedtak om at det skal lages en plan for objektsikringen og at det skulle etableres et samarbeid mellom politi og forsvar, ikke er gjennomført, sier Kolberg.

– Sterkt kritikkverdig

Statsminister Erna Solberg (H) skrev til komiteen i forrige uke at regjeringen vil be Riksrevisjonen lage et nytt, ugradert sammendrag av rapporten. Dette har Riksrevisjonen avvist å gjøre fordi den mener dette vil undergrave alvoret i saken, opplyser Kolberg.

Kolberg viser til at også Riksrevisjonen mener deres sammenskriving av rapporten kunne vært offentliggjort.

– Når regjeringen heller ikke er i stand til å forklare grunnen til at de ikke vil offentliggjøre dette, får en mistanke om at dette er gjort av politiske grunner for å skjule at regjeringen ikke har sørget for sikring av sensitive objekter, fortsetter han.

– Vil unngå å øke sårbarheten

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og justisminister Per-Willy Amundsen sier de tar kritikken fra Riksrevisjonen svært alvorlig.

– Stortinget har Riksrevisjonens graderte rapport, som detaljerer revisjonens funn. Stortinget har alltid hatt mekanismer for å håndtere slik gradert informasjon. Når det er behov for å skjerme noen opplysninger etter sikkerhetslovens bestemmelser, handler det om å ikke øke sårbarheter eller gi potensielle trusselaktører informasjon. Sikkerhetsloven beskytter ikke mot kritikk, og kritikken er kjent, heter det i uttalelsen som er sendt NTB på epost.

Her heter det at Stortinget vil få oversendt et ugradert sammendrag som kan benyttes under høringen i mars og i den påfølgende debatten.