Kontrakten inngår i Skanskas ordrereserve for første kvartal. 

– Vi er veldig glad for at vi har fått lov til å ruste opp denne veistrekningen som på mange måter er selve livsnerven i denne landsdelen, forteller Ståle Rød, adm. dir. i Skanska Norge AS.

Kontraktsområdet som utgjør E6 Helgeland Sør er en veistrekning på totalt 132 kilometer. Veistrekningen er dag preget av dårlig standard. Den er mange steder smal og har flere flaskehalser. Dette gir dårlig trafikksikkerhet, kraftig redusert kjørehastighet og ulemper for naboene til veien.

- Nå gleder vi oss til endelig å komme i gang med byggingen. E6 Helgeland er et svært viktig og etterlengtet prosjekt i regionen. Om bare få år vil trafikantene få en helt ny hverdag på veien, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak i Statens vegvesen.

Den nye veien skal bidra til bedre fremkommelighet på Helgeland og mellom Helgeland og andre regioner, og skal sørge for at alle brukere av veien kan reise både tryggere og mer komfortabelt.

– Det er nettopp muligheten til å bruke vår erfaring og kompetanse til å gjøre en forskjell for samfunnet på Helgeland som trigger oss aller mest med dette prosjektet, forteller Ståle Rød.

Kontrakten med Skanska er den største i prosjektet E6 Helgeland, med en verdi på 2,88 milliarder kroner (inkl. mva.). Hele utbyggingen har en kostnadsramme på ca. 6,5 milliarder kroner.

Veiutviklingskontrakt med konkurransepreget dialog
Prosjektet E6 Helgeland Sør omfatter i alt syv parseller på en drøyt 13 mil lang strekning mellom Nord-Trøndelag grense og Korgen. Prosjektet gjennomføres som en veiutviklingskontrakt, som gir Skanska som entreprenør ansvaret for både prosjektering og bygging, samt drift av strekningen over en periode på 15 år. Til sammen skal det bygges 57,5 kilometer ny vei.

– Den spesielle gjennomføringsmodellen gjør at vi har fått en enestående mulighet til å forstå hvilke krav og behov Statens vegvesen har satt for dette prosjektet. Dialogfasen har vært meget godt gjennomført og vi føler virkelig at vi har fått mulighet til å komme med innspill og til å påvirke valg av løsninger, forteller Steinar Myhre, konserndirektør med ansvar for Skanskas anleggsvirksomhet i Norge.

Myhre trekker frem at driftsaspektet hele tiden har vært sentralt både i dialogen, utviklingen av tilbudet og prosjekteringen.

– Det at man hele tiden fokuserer på driften av veien er kanskje det aller viktigste argumentet for valg av veiutviklingskontrakt som gjennomføringsmodell, påpeker han.

– Fremtidsrettet
– Denne måten å gjennomføre samferdselsprosjekter på er en fremtidsrettet modell, og Skanska ser gjerne at veiutviklingskontrakt med konkurransepreget dialog i større grad brukes som gjennomføringsmodell i samferdselsutbyggingen i Norge, heter det i en melding fra selskapet.

– Vår visjon for Helgeland Sør er at prosjektet skal sette en ny standard for veiutbygging i Norge. Det skal bli et suksessprosjekt både for Statens vegvesen, for Skanska og våre samarbeidspartnere, og sist men ikke minst; for lokalsamfunnet på Helgeland, brukerne av veien og naboene til prosjektet, forteller Ståle Rød.

Rundt regnet 200 personer fra Skanska og cirka 125 maskiner kommer til å bli engasjert i dette gigantprosjektet de neste tre til fire årene, noe som også næringslivet på Helgeland vil merke effekten av. Skanska vil i tiden fremover gå i dialog med flere lokale aktører både i forhold til forpleining, rigging underentrepriser og verkstedstjenester.

Prosjektet vil nå gå inn i en samhandlingsprosess hvor Skanska og Statens vegvesen skal avklare en del detaljer i prosjektet. Det vil bli byggestart i midten av april og anleggsarbeidene vil pågå frem til sommeren 2021. Skanska skal imidlertid drifte veistrekningen i 15 år, så endelig overlevering skjer først sommeren 2032.

- Onsdag 15. februar er vi offisielt i gang, og de påfølgende ukene skal vi bruke på å planlegge det videre løpet i prosjektet, sier delprosjektleder Steinar Livik i Statens vegvesen.

Lang prosess
Dette prosjektet har vært mye omtalt i media, etter at Statens vegvesen ikke godkjente Hæhre Entreprenørs levering av anbudspapirene, i det som er blitt kjent som den såkalte konvolutt-saken. Saken fikk et rettslig etterspill, men etter at Hæhre Entreprenør trakk ankesaken til lagmannsretten, kunne Statens vegvesen og Skanska nå signere storkontrakten.