Stortingssmellen

Nylig ble det kjent at Stortingets byggeprosjekt går på en kraftig kostnadssmell. Prosjektet som skulle koste 1,1 milliarder kroner blir nå estimert å ende på rundt 1,8 milliarder kroner - og ferdigstillelsen blir sommeren 2018 - ett år etter opprinnelig oppsatt tid.

Såpass store kostnadsoverskridelser i igangsatte prosjekter, og tilhørende forsinkelser, hører heldigvis med til sjeldenhetene. I hvert fall er det ikke ofte de senere årene vi har vært borti såpass store avvik innen byggsektoren her i landet.

Det er helt sikkert flere og kompliserte årsaker som ligger bak disse kraftige overskridelsene i Stortingets utbyggingsprosjekt. Uten å kjenne til detaljene i utbyggingen og de konkrete bakenforliggende årsakene, er det vanskelig å slå fast hvordan dette kunne skje. Det er åpenbart et meget komplisert rehabiliteringsprosjekt, som skjer i midt i den travle hovedstaden, med strenge sikkerhetshensyn kombinert med utfordrende grunnforhold. Dermed er risikoen stor at uforutsette aspekter vil dukke opp – og det har det helt klart gjort her.

Nå har byggherren, altså Stortinget, stevnet rådgiveren Multiconsult – som politikerne mener har hovedskylden for tids- og kostnadssprekken. Dermed blir utbyggingen også en jobb for juristene. Tiden vil vise hvem som til slutt må plukke opp hoveddelen av denne ekstraregningen.

Uansett utfall har selvsagt Stortinget et stort ansvar for hele utbyggingsprosessen. Nettopp det at Stortinget selv, med presidentskapet i spissen, har tatt på seg denne byggherreoppgaven kan synes noe spesielt. Selv om Stortinget helt sikkert har dyktige ansette i sin eiendoms-, sikkerhets-, og serviceavdeling, er denne typen oppgaver nok ikke det de har mest erfaring med å styre. Å være prosjektleder for en såpass komplisert utbygging krever omfattende kompetanse og lang erfaring, helst fra andre store utbygginger- og det holder ikke å ha med seg kjente og gode rådgivere. Her må man kunne vise til prosjektledererfaring for å kunne sikre en trygg gjennomføring.

Så langt er det ting som tyder på at Stortinget ikke har hatt den nødvendige erfaring. Enkelte har spurt hvorfor Stortinget selv faktisk valgte å styre denne oppgave, og ikke overlate utbyggingen til Statsbygg. Det er fullt forståelig at det stilles spørsmål rundt nettopp dette. Statsbygg har opp gjennom årene ledet en rekke store og kompliserte utbygginger. I tidligere år var det enkelte store utbygginger hvor ting gikk galt, mange husker helt sikkert utbyggingen av Rikshospitalet, men det er ryddet opp i mye siden den tid – og Statsbygg har gjort veldig mye riktig i sitt utviklingsarbeid og fremstår i dag som en profesjonell utbygger. Nå leder de jo også tidenes største byggeprosjekt i Norge – utbyggingen av regjeringskvartalet. Det er derfor helt naturlig å spørre hvorfor ikke de ble satt til å lede denne oppgaven også – ikke minst om vi ser på kompleksiteten i utbyggingen rundt Stortinget. Det er ikke gitt at man hadde unngått disse utfordringene her uansett - men vi tror mulighetene til et godt resultat hadde vært bedre med denne byggherreorganisasjonen på laget. Historien har mange eksempler som viser at byggherrer som ikke har den erfaring som kreves kan gå på noen kraftige smeller.

Det er selvsagt lett å være etterpåklok - men forhåpentligvis vil tiden som ligger foran oss vise hva som gikk galt og hvem som må ta skylden for dette. Så får vi håpe alle overskridelser nå er tatt høyde for, og at ikke presidentskapet må be om ytterligere midler for å fullføre jobben. Uansett blir dette nå en sak for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Stortinget skal altså ettergå om Stortinget har gjort en god nok jobb.