Verden trenger næringslivets evne til innovasjon og nyskapning for å nå FNs nye bærekraftmål, mener statsminister Erna Solberg (H). Hun fikk nylig se nærmere på en autonom drone under et besøk hos DNV GL i Singapore. Droneprosjektet er et eksempel på bærekraftig satsing innen energisektoren. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Solberg venter tøffere krav til næringslivet

Selskaper som i fremtiden nekter å drive ansvarlig, vil få forbrukerne imot seg, tror Erna Solberg (H). Statsministeren vil ha næringslivets hjelp for å nå FNs bærekraftmål.

– Norske selskaper må regne med at de i fremtiden blir målt på både miljøavtrykket sitt og det sosiale bidraget de gir, sier Solberg til NTB.

Mandag vil en rekke norske og internasjonale næringslivstopper i et løfte til den norske regjeringssjefen love å kjempe for en grønnere og mer rettferdig verden.

Solberg leder sammen med Ghanas president en pådrivergruppe som skal bidra til at de 17 bærekraftmålene blir nådd innen 2030.

– Hovedbudskapet er at vi ikke når de 17 nye bærekraftmålene uten at næringslivet er med, sier statsministeren før konferansen.

Og:

– Selskaper som etter hvert ikke leverer på dette, kommer til å være mindre ettertraktet blant forbrukere.

Skandaler i kø

Solberg bruker korrupsjonsskandalen i Yara og Statoils Iran-avtaler først på 2000-tallet som eksempler på at norske selskaper har latt seg lede inn i systemer som ikke er bærekraftige, men derimot lite åpne og korrupte.

– Vi har hatt en runde med mange oppslag som jeg tror mange ledere i store selskaper har opplevd ikke har vært særlig behagelig for dem, konstaterer Solberg.

Den siste tiden har Telenor og Hydro blitt anklaget for korrupsjon i forbindelse med virksomhet i henholdsvis Usbekistan og Tadsjikistan.

– Land som har mye korrupsjon, er ikke sosialt bærekraftige, konstaterer Solberg.

Hun er ikke i tvil om at kravene til hvordan bedrifter skjøtter seg i sin omgang med korrupte og autoritære regimer blir skjerpet i fremtiden.

Panama Papers-avsløringene om næringslivets bruk av skatteparadiser hører med i det samme bildet.

– Et ansvarlig næringsliv må passe på sitt miljøfotavtrykk. Men et ansvarlig næringsliv betaler også skatt, leter ikke etter alle de laveste mulighetene og bidrar til gode styringsformer gjennom å unngå korrupsjon, sier Solberg.

Klima sentralt

Statsministeren nevner særlig klima og miljø som eksempler på bærekraftmål som ikke vil bli nådd, uten næringslivets aktive innsats.

– Hvis ikke de er med på bedre miljøstandarder og de investeringene som skal til for bruk av andre energiformer, er utfordringen at vi ikke når klimamålene. Da får vi global oppvarming og mer forurensning i sjøen, sier Solberg.

Selskaper med til sammen 1,6 millioner ansatte og en samlet årlig omsetning på over 4.200 milliarder kroner vil trolig forplikte seg til å jobbe for målene i Oslo.

Foruten å bli målt på hvordan deres egen virksomhet påvirker kloden, har næringslivet også andre viktige funksjoner.

Bedrifters evne til nyskapning er helt nødvendig for å utvikle teknologi som gjør det mulig å nå mål om fred og rettferdighet, utdanning, å få stanset klimaendringer og utryddet sult og fattigdom, forklarer Solberg.

Samtidig er et næringsliv som klarer å skape jobber, i seg selv et avgjørende bidrag, fordi arbeid kan løfte mange ut av fattigdom.