Bygg.no

Meny
Hva leter du etter?
Tips oss
Les Byggeindustrien digitalt
  • Bygg
  • Anlegg
  • Eiendom
  • Arkitekter
  • Rådgivere
  • Byggevarer
  • Øvrige Øvrige
    • Anleggsmaskiner
    • Betong
    • Bil
    • Bolig
    • Bygg Reis Deg
    • Byggedagene
    • Byggejus
    • Energi
    • HMS
    • Personalnytt
    • Produkter
    • Tre
    • Stål
    • Forbruker
    • Byggeprosjekter
  • A til Å
  • Byggedagene
  • Bygg Reis Deg
  • Hage
  • Byggenæringens kalenderByggenæringens kalender
  • Meld deg på vårt nyhetsbrev
  • Nyheter på din side
  • Tips til redaksjonen
  • Kontakt oss

Besøksadresse
Stensberggaten 27
0170 Oslo

Postadresse
Postboks 6831, St. Olavs plass
0130 Oslo

Telefon
+47 23 70 95 00

Les Byggeindustrien digitalt
  • Anleggsmaskiner
  • Betong
  • Bil
  • Bolig
  • Bygg Reis Deg
  • Byggedagene
  • Byggejus
  • Energi
  • HMS
  • Personalnytt
  • Produkter
  • Tre
  • Stål
  • Forbruker
  • Byggeprosjekter
Les siste digitalutgave Les Byggeindustrien digitalt
Mest lest Ledigestillinger Bygge-prosjekter

Innlegg: Energiløsninger i framtidens bygninger

Publisert: 05.02.2016 12:45. Sist endret: 05.02.2016 12:45.

I framtidens bygninger vil energiløsninger handle mye om varmtvann og kjøling. Bransjen må fornye seg etter dagens behov og være åpen for nye muligheter. I dette innlegget viser energirådgiver Usman Ijaz Dar i Sweco noen av disse mulighetene.

  • Lytt til næringen i utdanningsreformen

  • 21 konkurser i uke 14

  • Enighet i lønnsoppgjøret – storstreik avverget

  • Regionale tiltak avvikles for 13 Viken-kommuner

Nettleder

Lytt til næringen i utdanningsreformen

Les også:

  • Denne helgen blir viktig for norsk næringsliv
  • Ulovlig byggeaktivitet havner under radaren
  • Når kommer gjenåpningen?
  • Enormt behov for energieffektivisering i norske bygg - må utnytte mulighetene dette gir
  • Vern om frontfagsmodellen
Flere ledere

Siste gjestekommentarer

Petter Eiken og Anne Marstein

«Hvordan sikre mer effektiv jernbaneutbygging?»
Les mer

Les også:

  • Innlegg: Bevistilgang i entreprisesaker
    Harald Holmstad og Martin Aspaas
  • Vi sparer penger og miljø ved å ta vare på det vi har
    Bjørn Laksforsmo
  • En ny standard for fremtidens sykehjem?
    Trond Ramsøskar
  • Entreprenørene vil ha strengere miljøkrav
    Kari Sandberg
  • Kunstig intelligens kan effektivisere arbeidet i byggebransjen - også ute på byggeplassen
    Bjørn Røsten
Flere gjestekommentarer

Siste nyheter

  • Lytt til næringen i utdanningsreformen
  • 21 konkurser i uke 14
  • Enighet i lønnsoppgjøret – storstreik avverget
  • Regionale tiltak avvikles for 13 Viken-kommuner
  • Arbeidstilsynet avdekket brudd på koronareglene hos 1.100 bedrifter – 13 fikk gebyr
  • Hjemmekontor har gitt mange psykiske plager, viser undersøkelse
  • Constructas advokat reagerer på Consto-sjefens uttalelser
  • Nybø vil la foretak fortsette med digitale møter
  • Innlegg: Livsløp og åpne standarder er veien fram
  • Bygging av nye Granåsen i full gang
Gå til arkiv

Byggeprosjekter

Hovedbygget ved Norges Handelshøyskole

Flere prosjekter

  • ASKO Oslofjord
  • Rud svømmehall
  • Kyllingfabrikk Norsk Kylling
  • Fantoftparken
  • Risvollan helse- og velferdssenter
  • Fløyveien 14
  • Orkangerporten
  • Lillehammer vannverk
  • Storebukta
  • Valle View
  • Ensjø Torg
  • Strandvegen Hage
  • Elias Smiths Plass
  • Ladebyhagen bt 4
Flere prosjekter

Siste kontrakter

NCC signerte kontrakt for Granåsen Idrettspark

Flere kontrakter

  • Betonmast bygger skole på Hønefoss
  • HENT vant konkurransen om Blått bygg ved Nord universitet
  • Veidekke fikk skoleprosjekt i Stockholm
  • Peab bygger Bertel O. Steens nye bilanlegg i Ålesund
  • ACO signerte kontrakt om E39 Ørskogfjellet
  • Stjern bygger 73 leiligheter for TOBB
Flere kontrakter

Bildekaruseller

  • Bygging av nye Granåsen i full gang

  • Stjernearkitekt vil gi nye perspektiver på H.C. Andersen med nytt museum

  • Her jobber anleggsarbeiderne på 50 meters dyp

Vis flere bildekaruseller

Byggenæringens kalender

Dato Aktivitet
31.08 Byggedagene 2021
08.09 Vi Bygger Bergen 2022
Vis flere arrangementer

Siste fra Bygg-TV

  • Markerte anleggsstart for ny vannforsyning Oslo

  • Skanska med 110-års medlemskap i NHO

  • Erna Solberg kjører elektrisk tippbil

Vis flere videoer

Tips oss

facebook twitter linkedin mail print

email authorUsman Ijaz Dar

Usman Ijaz Dar

 

Dar er energirådgiver i Sweco. Han har fått sin doktorgrad innen energiforsyning og klimatisering i bygninger fra NTNU i april 2014 og siden da jobber i Sweco i Bergen. Dar har arbeidet bredt med energisystemer blant annet varmepumpe, solfanger, hybrid PVT og forskjellige energilagring konsepter

Måten vi bygger og bruker bygninger på er i stadig endring. Økt fokus på klimautfordringer har ført til at vi i dag bygger med stadig bedre energistandarder. Eksempel på disse er nye krav i TEK10 som har trådt i kraft fra 1. jan 2016 (med ett års overgangsperiode) eller passivhus standard NS3701 for næringsbygg og NS3700 for boliger. Dette medfører at nye bygninger får vesentlig mindre oppvarmingsbehov. Dermed blir varmtvannsforbruket dominerende i varmebehovet i mange av framtidens bygninger. Samtidig går mye utvikling i retning av å øke arealeffektiviteten i næringsbygg og det gir stadig økte arealvektede internlaster. Samtidig er det viktig at personene som sitter i disse arealene har god tilgang til dagslys. Dette fører til at man ofte må velge store vindusareal og egenskaper som igjen skaper mye soltilskudd. Samlet sett ser Sweco at utviklingen går mot at framtidens næringsbygnings vil kreve mer fokus rundt kjølebehov enn oppvarmingsbehov mens boligbygninger for kun varmtvannproduksjon.

Forenklet oppvarming og økt fokus på varmtvannsforbruk

Utfordringer for framtidens bygninger kan beskrives i tre enkelte punkter.

· Første er at oppvarmingsbehovet til bygninger går vesentlig ned. Dette trenger forenklede varmesystemer som gir best mulig kost/bytte uten at det går på bekostning av komfort og klima. Der har det kommet en del løsninger, blant annet oppvarming med tilluft men det er fortsatt mye rom for nytenking. · Andre punkt er relatert til varmtvannsbehov som er jevnt over året og trenger høytemperaturvarme. Samfunnet har endret seg over tiden og i dag har vi til dels vesentlig forskjellig forbruk og bruksmønster enn det var 50 år tilbake. I doktoravhandlingen til Dar innen brukeratferd avdekket han at det mangler fakta rundt varmtvannsforbruk. Mye av dimensjoneringen i forbindelse med varmtvannsproduksjon hittil har vært basert på normerte verdiene fra NS3031 eller helgarderte erfaringstall. Dar peker på at en slik praksis betyr sløsing av ressurser og ofte unødvendige investeringer. Han stiller seg dessuten undrende til teknisk forskrift som ikke stiller noe krav til kvalitet på dette område siden det allerede finnes flere gode produkter i markedet som kan gi stor besparelse på forbruksvannet. Han peker på at dette er et av områdene som trenger mer fokus i framtiden. · Tredje men stadig viktigere punkt er da kjølebehov. Økte spesifikke internlaster og soltilskudd kommer til å vri fokuset over fra varmebehov til kjølebehov i næringsbygg

Kjøle behov står sentralt

Gamle bygg hadde ofte balanse mellom stort oppvarmingsbehov og en del kjøle behov slik at varmepumpe kunne dekke oppvarmingsbehovet om vinteren og kjøres som kjølemaskin om sommeren. Å finne den balansen i nye bygg og forsvare den kostnad/utbytte kommer til å være utfordrende. En klar oppfordring til alle er å tenke nytt og ikke vende seg automatisk mot gamle løsninger. Han mener at riktig oppsett for å finne løsning er å tenke systematisk. Første steg i dette er da å redusere/fjerne kjølebehov ved å utnytte bedre bygningsutforming, energieffektiv belysning og utstyr, optimale vindusløsninger og ikke minst bruke bygningens termiske masse. Det har skjedd mye utvikling på alle disse punkter.

For å gi noen få eksempler for vindussystemer kan det nevnes blant annet 180° vendbar vindu eller vinduer med prisme som gir høyre g-verdi om vinteren og lave g-verdi om sommeren. Disse sørger for at man utnytter solenergi mest om vinteren når det er behov for det og reflekterer det om sommeren slik at det ikke gir kjølebehov til bygget. Andre eksempler er: vinduer med faseendringsmaterial (PCM) som aktiverer seg på et viss temperatur slik at de holder romtemperatur på komfortabel nivå, vinduer med suspended particle device (SPD) kan styres fra 0 til 100% slik at man kunne justere soltilskudd (g-verdi) og lys transmisjon (tvis) gjennom vinduer. Disse løsninger gir mulighet for å få en optimal styring av g-verdi og lystransmisjon som sørger for at man får godt inneklima samt tilgang til dagslys.

En annen tilnærminger å bruke bygningens termiske masse slik at innetemperaturen i brukstiden ikke stiger over komfortnivå ved at den termiske massen kjøles ned om natten. Dette er også kjent som nattkjøling eller frikjøling. Men for å anvende dette må man ha tilgang til tilstrekkelig termisk masse som kan absorbere varmetilskudd i brukstid uten å skape mye overopphetning i oppholdsarealer. Til vanlige bruker man gips eller betong som termisk masse i bygninger, men dette gir ikke tilstrekkelig varmelagringsevne. Som resultat må man ofte bruke aktiv kjøling. Her er det ofte glemt at det ligger gode muligheter med faseendringsmaterialer (PCM) i dag med ferdiglagde veggplater, himlingsplater eller veggklosser(blokk) som kan lett monteres. En dobbel 15 mm PCM plate montert på vegg kan levere ekvivalent effekt som en 140 mm betongvegg. En skritt videre er å ta i bruk PCM i kombinasjon med ventilasjon slik at tilluft om natten kjøler ned PCM elementer. På dagtid når utetemperatur stiger så beholder PCM elementene tilluftstemperaturen på samme nivå og gir dermed bespare sammenlignet med aktiv kjøling.

En utfordring har vært å dokumentere påvirkning av disse tiltakene mot myndighetenes krav. Sweco benytter seg av avanserte simuleringsverktøy blant annet IDA ICE og Design Builder og disse kan anvendes til å vurdere kompliserte problemstillinger relativt enkelt. Sweco har vurdert forskjellig vindusløsninger og PCM i ulike sammenhenger og ser at løsningene tilbyr gode muligheter. Samtidig mener Dar at det er et område hvor arkitekt har mest innflytelse og at det er behov for bedre samarbeid mellom arkitekt og rådgivere.

Vil kjøle med varmen – i lag med fjernvarme

Når det gjelder aktiv kjøling ser Dar også mye utvikling. Her er det verdt å nevnte tre potensielle muligheter utover de vanlige løsningene som f.eks. kjølemaskin (også nevnt som varmepumpe) eller fri-kjøling fra sjøvann eller energibrønner.

Første er bruk av adiabatisk kjøling. Metoden er basert på konseptet at temperatur i luften faller når luften absorberer vann. Ved å befukte avtrekksluften blir den kaldere enn uteluft. Kaldere avtrekksluft benyttes videre til å kjøle ned uteluften i gjenvinneren i luftaggregatet. Dermed tilsetter man ikke vann i tilluft men kjøler den ved bruk av gjenvinner. Metoden kalles indirekte adiabatisk kjøling og har blitt benyttet på Høgskolen i Bergen som kan vise til gode resultater. En begrensning ved metoden er at kjøleeffekten faller ved høy fuktighet og dermed ikke alltid er en fullgod løsning som spisslast.

En annen metode er en kombinasjon av ventilasjon og adsorpsjonskjøling. Metoden benytter varme til å kjøle ned tilluft. Prinsippet benytter seg av luftfuktighet i kombinasjon med adsorberende materialer. Det benyttes et roterende hjul (som gjenvinner ofte kalt dessicant wheel) med adsorberende materialbelegg. På tilluft siden adsorberer hjulet fukt fra friskluft mens på avtrekke tilsetter man vann slik at avtrekksluften kjøles ned. Når tilluft gir fra seg fukt øker temperaturen. Tilluften kjøles ned igjen først ved å benytte gjenvinner mellom kaldt avtrekk og tørr tilluft og senere ved å tilsette vann. Tilluften blir på den måten flere gradere kaldere enn uteluften. Avtrekken må oppvarmes ved å benytte en varmekilde f.eks. fjernvarme. Den passerer over «dessicant wheel» slik at den tar med seg fukten (som ble adsorbert fra friskluft) og gjøre hjulet klar for neste syklus.

Tredje interessante metode er absorpsjon kjølemaskin. Metoden bruker varme som kilde og leverer kjøling på lik linje med kjølemaskin som bransjen er vant til. Metoden krever imidlertid en varmekilde med høy temperatur og ytelsen er direkte avhengig av kildetemperatur. Markedet i dag har allerede flere produkter tilgjengelig som kan benytte seg av varmtvann på ca. 80°C. Metoden har dermed potensial som kombinasjonsløsning for bygg hvor man også har stort varmtvannsbehov.

Økonomisk viser beregning at begge de to sistnevnte metoder er sterk avhengig av fjernvarmens tariffer. Samtidig gir metoden en vei videre hvor kjølesystem kan benytte seg av overskuddsvarmen fra avfallsbrenning og mindre bruk av elektrisitet. Så dette er et område hvor fjernvarmeleverandører kan finne nye markeder.

Oppsummering

Oppsummert ser Sweco at framtiden bringer nye muligheter for byggebransjen. Dar ser flere framtidsløsninger og et klart behov for bedre og bredere samarbeid på tvers av forskjellige fag. Spesielt viktig er det at disse utfordringene vektlegges i tidligfase prosjektering. Dar oppfordrer alle til å tenke bredt og se mulighetene i nye energiløsninger.

Nøkkelord:

Bygg
 

21 konkurser i uke 14

 

Bergen kommune med full seier i ankesak mot Consto

 

Constructas advokat reagerer på Consto-sjefens uttalelser

 

Enighet i lønnsoppgjøret
- ingen storstreik

 

COWI vant i lagmanns-retten mot Kristiansund kommune

Annonsørinnhold
 

Manglende CE-merking av byggevarer

Annonsørinnhold
 

Enighet om GTIN som produkt-identifikasjon i byggenæringen


Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Byggeindustrien

Bygg.no
  • Besøksadresse

    Stensberggaten 27,
    0170 Oslo

    Postadresse

    Postboks 6831, St. Olavs plass
    0130 Oslo

    Telefon

    +47 23 70 95 00.
  • Sjefredaktør

    Arve Brekkhus
  • Nyhetsredaktør

    Frode Aga
  • Redaksjonssjef nett

    Christian Aarhus
  • Salgssjef

    Kirsten B. Thorkildsen
  • Annonsesalg nett

    Geir Larsen

Tips til redaksjonenredaksjonen@bygg.no

Byggeindustrien arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk

Om informasjonskapsler (cookies)

Vilkår for bruk av videoinnhold

Fagpressen