Sementindustrien er en stor bidragsyter til verdens samlede CO2-ustlipp. Selv om Norcems fabrikk i Brevik er en av verdens mest effektive sementfabrikker, slipper de likevel ut 1 million tonn CO2 i året. Beregninger viser at man i produksjonen av sement står for rundt fem prosent av verdens totale CO2-utslipp. Dette er store tall, og en reduksjon i CO2-utslippene fra sementfabrikkene vil få stor betydning for det totale klimaregnskapet.
Det er flere elementer som bidrar til CO2-ustlsippene i produksjonen av sement. Størstedelen av utslippene kommer fra selve produksjonsprosessen, hvor man brenner kalkstein, som kalles kalsineringsprosessen. Den andre store andelen kommer fra energien som må produseres for å få høy nok temperatur på ovnene. Tradisjonelt har her kull globalt sett stått for hoveddelen av brenselet til ovnene. I Norge har Norcem vært flinke til å bytte ut kull med andre brenselskilder, slik at utslippstallene er blitt relativt kraftig redusert som følge av dette.
Man kan selvsagt bytte ut enda mer av brenselet med alternative kilder. Dessuten er det også gode muligheter til å utvikle sement med lavere klinkerinnhold og erstatte dette med flyveaske eller slagg. Dette er man også i full gang med, og man har oppnådd gode resultater.
De siste årene har man også lagt stadig større vekt på noe man kaller karbonatisering. Dette betyr at i et livsløp til en betongkonstruksjon, og etter at byggverket er blitt revet, vil CO2 fra omgivelsene tas opp av betongen, og betongen vil i et livsløpsperspektiv ikke stå for så store CO2-utslipp som man tidligere har antatt.
Men det største utslippskilden, altså kalsineringsprosessen, er det dessverre ikke like enkelt å gjøre noe med. Man må derfor se på andre løsninger om man skal nå et nullutslipps-perspektiv. Derfor er man i full gang med løsninger for karbonfangst, og det er dette store forskingsprosjektet Norcem nå jobber med, og som kan få enorme betydninger for sementindustrien over hele verden.
Etterspørselen etter betong vil alltid være der. For å bli en viktig driver i arbeidet med å redusere klimautslippene, må derfor betongbransjen gjennomføre noen grep. Gjennom arbeidet som skjer i Brevik ligger man nå helt i fornt på verdensbasis. De er nå kommet et godt stykke i arbeidet med karbonfangsten. Får de til dette som de håper, vil det bli en gjennombrudd som kan få globale konsekvenser. Det vil kunne føre til et vesentlig lavere CO2-utslipp enn hva vi er blitt vant med tidligere. Forskningsarbeidet og testingen forsetter for fullt i Brevik.
Programmet startet i 2013 og skal være avsluttet i 2017. Etter det vi hører skal resultatene så langt være lovende. Det store spørsmålet er hvor mye dette vil koste. Selv med statlig støtte har man ikke ubegrensede midler å ta av - et fullskala karbonfangstanlegg må også være kommersielt levedyktig. Vi håper virkelig de lykkes.