Per Helge Pedersen, næringspolitisk redaktør i Byggeindustrien.

Takk for at noen rydder opp

Når katastrofen er et faktum, er det godt å vite at det er noen som kommer for å begrense skadene - og at det er noen som kommer for å rydde opp og at noen kommer for å bygge opp igjen.

Veldig mange av dem som må tak i problemene når det skjer alvorlige hendelser rundt om i landet, er folk i bygg og anlegg. Byggenæringen er Norges største distriktsnæring. Takk og pris for det. Skulle det skje noe er fagfolk og materiell ikke langt unna.

Da er det nemlig alltid noen som på kort varsel kan komme med sin kunnskap, med sine hender og sine maskiner. Og er det en alvorlig hendelse er det ikke snakk om lang bestillingstid – da kommer man på timen.

Gjennom mange ti-år har jeg fulgt med hvordan folk i bygg og anlegg har evnen til å mobilisere og til å hjelpe når uværet herjer, når flom og ras kommer eller når det brenner.

Nå er det Rogaland og Agder som har fått føle værgudenes vrede. Regner har bøttet ned i ufattelige mengder. Noen steder har opplevd 200 års-flom. Det betyr store skader.

Allerede da vannet steg i bekker og elver, var folk fra byggenæringen på plass for å begrense skadene. Hadde de ikke vært der er jeg redd for at skadeomfanget kunne ha vært mangedoblet.

Men det er mer enn nok å rydde opp i etterkant av regnstormen – og det er byggenæringens folk i ferd med å gjøre. Hva prislappen blir vet vel ingen. Men vi snakker om betydelige beløp.

Men for at vi skal ha en slik beredskap, er det viktig at vi gjennom planmessige og målrettede investeringer kan holde denne «hæren» av bygg- og anleggsfolk i jobb også i «katastrofefrie» år og måneder. Kanskje vi kunne bruke enda mer penger til å forebygge skader og til å bygge «rett» og på «rett» plass.

De TV-bildene vi har sett fra dalstrøkene i Rogaland og Hordaland fra den siste katastrofen, viser at hadde man brukt mer på elveforebygging, på bygging av jordvoller, på bygging av flere kraftverksdammer, sikring av veier, jernbane og bruer, så kunne man hatt betydelig bedre kontroll med vannmassene. Når flomvannet vilt og uhemmet kommer, er det dessverre ingen som har kontroll, spesielt ikke når hus og hjem ligger på det laveste punktet i terrenget.

Dessverre er det slik at folk glemmer fort. Det ryddes opp. Hus og infrastruktur bygges opp igjen slik noenlunde – og på samme plass. Men holder det?

Er det ikke på tide at kloke hoder nå setter seg ned for å planlegge for at slike hendelser ikke skal få det skadeomfanget vi nå ser. Hvorfor er det ikke flere som planmessig går gjennom hva som må gjøres for å sikre den bebyggelsen som allerede er der? Og hva om man tar lærdom av slike hendelser når nye bygg skal føres opp – og selvsagt må man ikke glemme trasevalget til veier og jernbane. Kanskje er det også en ide å flytte byggverk som står mest utsatt?

Ofte er det mye lokal krangel når noe skal bygges. Noen må i alle fall hindre at det som bygges blir ødelagt i neste flom eller uvær.

Og for all del – glem ikke de tusener av kvinner og menn i bygg og anlegg som står der parat.