Nå må vi ikke få oljepanikk

Dette har avstedkommet mange reaksjoner - blant annet at vi kan stå ved et vendepunkt i den norske økonomien – også i et historisk perspektiv.

Det er ikke tvil om at den lave oljeprisen har fått konsekvenser for den norske oljenæringen. Det har medført at mange selskaper har gjennomført relativt omfattende nedbemanninger og store investeringene er flere steder blitt satt på vent. Det har foreløpig ikke fått den store innvikringen på økonomien som helhet. Noen steder merker man nedgangen, men innen bygg og anlegg har man ikke følt dette på kroppen i nevneverdig grad ennå – bortsett fra i Stavanger og delvis i resten av Rogaland. Norske boligeiere har så langt bare sett oppsiden av en oljenedgang i form av lavere renter, og de store aktørene i bygg og anlegg melder om relativt gode tider og forventinger innen de fleste områder.

En langvarig lav oljepris vil selvsagt føre til større konsekvenser – men sannsynligvis skal prisen opp igjen. Hvor høyt den går, er det ingen som tør si med sikkerhet. Men mye tyder på at etterspørselen etter olje vil øke, spesielt i USA. Det vil føre til en prisoppgang.

Det vil helt komme endringer innen energietterspørselen på noe lengre sikt som vil føre til at behovet og produksjonen av olje vil gå ned – men dennetiden er ikke over oss ennå. Det er verdt å minne om at oljeprisen har vært langt lavere enn dagens nivå tidligere. Når eller om vi kommer tilbake til gamle høyder er det ingen som tør si med sikkerhet, men det skal et godt stykke oppover igjen. Det kan komme til å gå noe tid – men de aller fleste eksperter peker på at det vil skje.

Det burde derfor ikke være noen grunn til noen umiddelbar oljepanikk i Norge. Vi har hatt mange eventyrlige oljeår som har gitt Norge en helt enestående posisjon i historien. I motsetning til andre oljenasjoner har vi spart store summer og planlagt for fremtiden – og ikke øst unødvendig mye penger til forbruk hvert eneste år. Enkelte vil nok hevde vi har smurt for tykt på med olje i statsbudsjettene – men de aller fleste må nok være enige i at de skiftende regjeringene har vært relativt edruelige med de enorme midlene som har vært til rådighet. Det vil vi naturligvis fremtidens generasjoner tjene på.

Innskuddene til oljefondet de siste årene har vært eventyrlige. De senere årene har dette variert med mellom 200 til 400 milliarder kroner. Det vil bli langt mindre de nærmeste årene. Men foreløpig står vi ikke i fare for å måtte begynne å tømme sparegrisen. Både finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg sa etter Olsens tale at det ikke vil bli gjort noe drastiske kutt i oljepengebruken de nærmeste årene. Solberg uttalte at vi nå er på et passelig nivå.

På et eller annet tidspunkt vil det bli nødvendig å gjøre noen større grep i den norske økonomien. Tidene vil endre seg og man må begynne planleggingen av en overgang i relativt nær fremtid – men ingen enorme endringer trengs ennå.

Øystein Olsen mener vi bør redusere taket på handlingsregelen fra fire til tre prosent – det samme som har gjorde for noen år siden. Det vil nok ikke bli gjennomført nå heller. Selv om det kan bli nødvending å stanse veksten i oljebruken, må vi passe oss or at vi ikke kommer i en situasjon der vi sparer oss til fant. Den norske infrastrukturen trenger oppgraderinger og det må investeres mye nytt. Dette gjelder både vei, bane, men også i høyeste grad infrastrukturen under bakken samt sykehus, skoler og andre offentlige bygg. Behovet er enormt – og det vil selvsagt bli langt dyrere å la dette forfalle ytterligere.

Endringen mot en fornyet økonomi vil komme – og vi må planlegge mot den – men la oss ikke gjøre noe overilt.