Glitrende om tre

Huset ble oppført på en forblåst øy i havgapet på

Helgelandskysten på 60-tallet, eternitpanel ble valgt fordi det ga «meget god beskyttelse mot regn», og - i følge Boligdirektoratet - det «behøver ikke males og blir derfor billig i vedlikehold».

Mormor og den doble vindsperren

I høst kom den tiende utgaven av praktverket «Trehus» fra SINTEF Byggforsk, 62 år etter første utgave og med komplette retningslinjer for bygging av trehus i Norge - på passivhusnivå. Boken inneholder tonnevis med lett tilgjengelig kunnskap, videreutviklet og foredlet av en lang rekke eksperter gjennom seks tiår. Dagens utgave er ført i pennen av herrene Trond Ø. Ramstad og Knut Ivar Edvardsen, som til sammen har over 80 (!) års erfaring ved instituttet. Begge har fulgt hele den rivende utviklingen fra gjenreising og materialknapphet etter andre verdenskrig og lett bindingsverk i trehus via pionerarbeid innen produksjonsteknikk og fram til dagens moderne, energieffektive og klimatilpassede trehusteknologi.

Forfatterne ville trolig nikket anerkjennende da jeg for noen år tilbake spurte den kvalifiserte snekkeren som til slutt tok jobben med å skifte ut eternit-platene og legge trepanel på min mormors «typehus 114 pluss» fra Boligdirektoratet, opprinnelig levert komplett i tråd med anvisninger om utforming av både lett bindingsverk og lintøyskap (!); «E ser du lægg dobbel vindspærræ? Brukæ du anbefalingan i Byggforskserien?».

Igjen, med total mangel på respekt; «Byggforskserien? Dijnn tøvpeis, så langt nord kajnn vi tænk sjøl!» Mon det. Jeg følte meg som Ludvig Holbergs Erasmus Montanus, og droppet å legge ut om instituttets banebrytende arbeider innen klimatilpasning og totrinns tetting av bygningskonstruksjoner, et prinsipp som var på plass allerede i 1964 - eller at instituttet var først ute med å sette virkninger av klimaendringer på dagsorden i den norske byggenæringen tidlig på 2000-tallet.

Pionerånd og forskningsinnsats

Allerede på 1920-tallet foreslo professor Andreas Bugge ved daværende Norges Tekniske Høgskole (i dag NTNU) å hente hjem prinsippene om lett bindingsverk fra Nord-Amerika. Siden 1950-tallet har SINTEF Byggforsk systematisk bidratt med å utvikle, utprøve og formidle kunnskapen om trehusteknologi i Norge. Forskningsinstituttet samlet erfaringer med prefabrikkerte småhus og effektive arbeidsmetoder både i Norge, Sverige og USA, og fant ut at «radikale nedskjæringer i arbeidsforbruket» var mulig.

Boligbyggingen økte raskt på 1950-tallet, en av hovedårsakene var en større satsning på flermannsboliger og blokkbebyggelse i våre største byer. En annen viktig årsak var utviklingen av nye, materialbesparende løsninger og mer effektive produksjonsmetoder, hvor entreprenøren Olav Selvaag var en av foregangsmennene. Løsningene ble raskt funnet i Byggforskserien og i de ulike utgavene av Trehusboka, redigert av kapasiteter som Granum, Lundby, Aschehoug, Hegdal, Juul, Gåsbak - og, i flere utgaver; av superseniorene Ramstad og Edvardsen. Den tiende og siste utgaven av trehusboka er innholdsrik, meget velskrevet og lekkert utformet med gode illustrasjoner – og er like godt egnet både som oppslagsverk og som lærebok.

Det er vanskelig å overdrive betydningen av pionerånd og forskningsinnsats i tiårene etter andre verdenskrig og gjenreisningen av landet. Nye byggemetoder og bedre varmeisolerte hus førte til store samfunnsmessige besparelser. Forskning innen alt fra bygnings- og materialteknologi til de sosioøkonomiske og samfunnsvitenskapelige perspektivene ved boligbyggingen, og senere også forskning knyttet til inneklima, energieffektivisering og klimatilpasning, har vært avgjørende for den utviklingen vi har sett i næringen fram til i dag.

Gutta på balkongen

Håndbok 5 «Trehus» fra SINTEF akademisk forlag vil garantert bli et nyttig verktøy for studenter, lærere og trehusbyggere og alle oss andre som er over middels interessert i hel og bearbeidet ved. Boken ville helt sikkert figurert på toppen av salgslistene, med en av de store forlagsaktørene i ryggen. Da Ramstad og Edvardsen begynte ved daværende Norges byggforskningsinstitutt herjet Rolling Stones, Tom Jones og Ole Ivars på VG-lista. I likhet med «gutta på balkongen» herjer de mer eller mindre fortsatt, hvilket vel ettertrykkelig beviser at de gamle er eldst? Praktverket om trehus vil uansett bli stående lenge etter at Ramstad og Edvardsen har takket for seg.

Selv feiret jeg utgivelsen med å bære et frodig grantre inn i stua på tampen av fjoråret, til alt overmål pyntet jeg det med obskure glasskuler og ting mine barn har laget. Godt nytt år!