NITO vil ha statlig sirkulær startpakke til kommunene

Nylig stilte rådgiver næringspolitikk og fag Kåre Fostervold i Avfall Norge spørsmål om små kommuner mangler miljøkompetanse i en gjestekommentar på bygg.no. Nå får han støtte av.

NITO har lenge vært opptatt av kommunenes rolle i arbeidet med sirkulær økonomi og er enig med forfatteren av innlegget at det er behov for mer og bedre kompetanse, skriver de i en epost til Byggeindustrien. I slutten av mai tok de sammen med Circular Norway til orde for en statlig finansiert «startpakke» til kommunene som å gi dem et positivet push i en mer sirkulær retning.

I forbindelse med den grønne omstillingspakken som ble offentliggjort i mai etterlyste de et slikt tiltak, og de mener fortsatt at dette er viktig.

- Kompetanse er nøkkelen til omstilling av samfunnet. Vi ønsker at politikerne griper sjansen og satser tungt på sirkulær økonomi, sa NITOs visepresident Kjetil Lein den gang.

De ser for seg å plukke ut noen interesserte kommuner til et prøveprosjekt.

- Disse kommunene får tilgang til digitale kompetanseordninger med opplæring i mulighetene sirkulær økonomi gir. Politikere, embetsverk, næringsliv og alle relevante aktører må bli bevisstgjort, på tvers av sektorer og ikke minst siloer. Ansatte i ulike profesjoner skal bli inspirert til å se muligheter i sin jobb og bruke sin kompetanse i skiftet, sa Cathrine Barth, leder for strategi i Circular Norway.

En annen viktig del av programmet vil være bistand til å kartlegge og analysere materialstrømmer, slik at kommunene får oversikt over hvilke ressurser som går til spille og hvilket potensial de har. På den måten kan kommunene identifisere nøkkelsektorer og formulere nye bedriftssatsinger etter sine lokale ressursbilder. Kommunene vil også motta en dreiebok med plan og veiledning for sirkulære innkjøp, hjelp til å etablere sine eiendomsmasser som “materialbank for framtidas råstoff” og mange andre sirkulære tiltak. NITO og Circular mener programmet kan ha en treårig handlingsplan for næringsutvikling og jobbskaping. Dette kan igjen danne en etablert praksis for resten av kommune-Norge.

Potensialet regnes som stort innen byggenæringen, og Barth drar frem fleksible bygg som kan endre bruksområde.

- For eksempel “skole i dag – sykehus i morgen”. Innen vann og avløp kan de velge materialer og produkter med lenger levetid, som utskifting av rør med en teknologi der man slipper å grave. På interiørfeltet kan man etablere egne ordninger for ombruk av møbler og annet utstyr, foreslo hun.