Rapporten ble utført av RIF-eksperter og kvalitetssikret av bla forskere og professorer ved SINTEF og NTNU. Rapporten konkluderte med at «våre bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer, hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag». Verst stod det til med jernbane som fikk karakteren 2, noe som betyr at deler av anlegget har en så dårlig forfatning at funksjonaliteten er truet. Midtsjiktet var kommunale bygg, helsebygg og riks- og fylkesveier som har en bedre tilstand enn jernbanen, men som ikke kan betegnes som god standard.

I årene etter har RIF fulgt opp funnene fra analysen og ved jevnlig å vurdere offentlig planer og budsjettet for å vurdere om de ulike tiltakene og bevilgningene eller mangel på tiltak eller bevilgninger har bidratt til enten å svekke tilstanden, bedre dem eller om det er stillstand. I forkant av stortingsvalget fikk RIF utført en analyse av partiprogrammene med fokus på samferdsel og offentlige bygg, hvor blant annet Høyres og Fremskrittspartiets alternative nasjonale transportplaner ble vurdert. I 2015 kommer en ny utgave av State of the Nation.

RIF har vurdert Solbergregjeringens budsjettforslag for 2015 opp mot State of the Nation. Hvordan møter forslag til Statsbudsjettet 2015 utfordringene på jernbane, vei og offentlig bygg?

For lavt bevilgningsnivå

Samferdselsdepartementet får en økning på 36 %, fra 69 mrd. kr i 2014 til 94 mrd. kr i 2015. 20 mrd. kr av denne økningen er imidlertid økt overføring til infrastrukturfondet, som skal bidra til forutsigbar finansiering fremover, men som ikke gir noen aktivitetsøkning i 2015. Den reelle økningen for 2015 innen samferdsel er på 6,9 % fra 2014, eller 4,8 mrd. kr. RIF mener at i forhold til etterslepet på 500 mrd. kr på vei og bane (dokumentert i State of the Nation), er fremdeles dagens bevilgningsnivå for lavt til å sikre landet en velfungerende transportinfrastruktur. Men Solbergregjeringen fortsetter der Stoltenberg II-regjeringen slapp med økte bevilgninger til vei og bane.

Statens vegvesens budsjett øker med 3 mrd. kr eller 12,4 % til 26,8 mrd. kr. Både postene riksveginvesteringer (12,1 mrd. kr og +15,2 %), og drift og vedlikehold (10,5 mrd. kr og +9,1 %) får betydelige økninger. Regjeringen kutter imidlertid anslaget for bompengeinntekter med 2,5 mrd. kr fra 2014 (- 25 %) som innebærer at den samlede investeringsrammen til riksveinettet faktisk går noe ned fra 2014. RIF synes det er positivt at regjeringen følger opp Sundvollen-erklæringen og investerer i vei og bane. Fremdeles møter de ikke behovene dokumentert av RIF (State of the Nation: 300 mrd. kr på riks- og fylkesvei) når det gjelder å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Regjeringen hevder at de med dette budsjettet stanser veksten i etterslepet, men det er likevel et stort gap frem til å møte dagens standardkrav.

Advarer mot gjeld for fylkeskommunene

Regjeringen øremerker i år 1,0 mrd. kr til fylkesveiene gjennom økning i rammetilskuddet. I tillegg øker de rammen for rentekompensasjonsordningen til 3,0 mrd. kr, som gjør det mulig for fylkeskommunene å investere i og vedlikeholde fylkesveiene. Over Samferdselsdepartementets budsjett bevilges 0,6 mrd. kr til skredsikring av fylkesveier og 0,3 mrd. kr til å oppfylle kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. RIF mener det er positivt at regjeringen tar et reelt grep for etterslepet på fylkesveiene, men det er fremdeles langt igjen til en kraftig bedring av fylkesveinettet. RIF advarer mot at fylkeskommunene setter seg i en vanskelig gjeldssituasjon.

Ikke tilstrekkelig for jernbanen

Jernbaneverket får også økte midler i budsjettforslaget med et samlet budsjett på 17,7 mrd. kr, opp 9,4 % fra 2014. Mesteparten av økningen knytter seg til Follobanen som får en bevilgning på 3,1 mrd. kr i 2015. RIF synes det er positivt at Follobanen-prosjektet får høy aktivitet i 2015 og at regjeringen viderefører de rød-grønnes satsning på jernbaneinfrastruktur i Norge. Samlet bevilgning er likevel ikke tilstrekkelig til å møte etterslepet som er identifisert for jernbanen i SoN (200 mrd. kr).

Regjeringen signaliserer at de jobber videre med "Transportreformen" og at de vil gjøre NTP til et mer strategisk dokument, der politikerne trekker de store linjene og fagetatene får større frihetsgrad, og at enkeltprosjekter i mindre grad omtales og prioriteres i NTP. RIF synes dette er positivt og vi kunne bidra til økt effektivitet og får raskere planprosesser, noe RIF tidligere har anbefalt (2012).

Underbudsjettering i kommunene

Regjeringen budsjettforslag for spesialisthelsetjenesten øker med 11 % fra 120 til 132 mrd. kr. Investeringsplaner for prosjekter og bygningsmessige investeringer er i snitt 6 mrd. kr per å de neste 4 år. RIF mener investeringsplaner for prosjekter og bygningsmessige investeringer burde vært 8 mrd. kr/år. Veksten i budsjettet holder ikke tritt med befolkningsveksten og vedlikeholdsetterslepet. I sykehussektoren er underbudsjetteringen opp mot 20 %, og gapet øker.

Etterslepet i vann og avløp er ikke nevnt. Regjeringen sier de øker rentekompensasjonen på skoler og svømmeanlegg med 1 mrd. kr, men dette er det samme som i 2014. De øker rentekompensasjonen for kirkebygg med 500 mill. Kommunene får økte bevilgninger på 6,2 mrd. kr. RIF mener underbudsjetteringen i kommunene er på 12-15 % i forhold til det det burde være når man ser på demografisk utvikling og etterslep. Det vil ta over 20 år å ta igjen etterslepet. Det store grepet for å ta igjen etterslepet og gi skolebarn og lærere gode arbeidsforhold mangler. Totalt vedlikeholdsetterslep på kommunale bygg og vann/avløp er på over 200 mrd. kr. Det er stor forskjell på behov og bevilgning. RIF anbefaler regjeringen å opprette en nasjonal oppgraderingsplan for kommunale bygg. Når den foreligger, kan man utarbeide en finansieringsmodell.

Økt bruk av rentekompensasjon som virkemiddel gir kommunene mindre handlingsrom over tid. Lånene skal jo tilbakebetales.