– Fjorårets tall var en vekker for alle som er opptatt av skadeforebygging i landbruket. For tiden jobbes det hardt for å få på plass tiltak som kan minske risikoen, sier Linda Stubsjøen, bransjeansvarlig i Landbruksforsikring og selskapets representant i samarbeidsorganet Landbrukets Brannvernkomité (LBK).

I 2013 var det 315 større branner med skader over 100.000 kroner i norsk landbruk. Totalt kostet landbruksbrannene 526 millioner kroner.

– Det er et historisk høyt erstatningsnivå, og representerer en rekord vi gjerne kunne vært foruten. Nå er det viktig at utviklingen snus, gjennom treffsikre tiltak med forankring i hele næringen, sier Stubsjøen.

I LBK samarbeider Landbruksforsikring med brann- og bygningsmyndigheter, landbrukets organisasjoner og andre forsikringsaktører. Komiteen jobber med analyse, kunnskapsformidling og koordinering av skadeforebyggende tiltak.

– Den mest utbredte, kjente brannårsaken er relatert til bruk av elektrisk utstyr. Tiltakene og forslagene vi jobber med nå er i stor grad innrettet mot å redusere antall slike branner, sier Pål Arne Oulie, leder i LBK.

Ny sjekkliste

Komiteen har nylig utarbeidet en sjekkliste for bøndene. Den gir veiledning om ettersyn av el-anlegg, og kobler dette opp mot lovpålagt internkontroll og HMS-forskriften. Samtidig foreslår LBK at kravene til el-kontroll skjerpes, og vil ha på plass en egen, teknisk spesifikasjon for elektriske anlegg i landbruksbygg.

Kontrollen skal forbedre kvaliteten på eksisterende el-anlegg, og det satses nå på en overgang til standarder som er mer egnet enn de som følges i dag. For nye el-anlegg i landbruksbygg er det startet et arbeid med å lage en ny spesifikasjon.

– Det er inngått avtale med Norsk elektroteknisk komité, som er en del av Standard Norge, om å lage en slik spesifikasjon. Den vil beskrive planlegging, installasjon og dokumentasjon av elektriske anlegg i driftsbygninger, og skal fungere som et kontraktsunderlag mellom elektriker og bonde, sier Oulie.

På den måten ønsker LBK at bonden i større grad sikres anbud på egnede el-anlegg.

– Kontrollene må foretas av fagfolk med dokumentert kompetanse. De bør også bygge på uavhengighet mellom installatør og kontrollør. Vår anbefaling er dessuten at gjennomgangen inkluderer termografi, for å avdekke varmegang.

Mangler kunnskap

Landbrukets Brannvernkomité har den senere tiden gjennomført et pilotprosjekt for å kartlegge brannfarlige feil i el-anlegg og ansvar for avvik. Uavhengige kontrollører har sjekket 35 husdyrbruk. Det ble avdekket 760 avvik på el-anleggene. 45 av feilene representerte alvorlig brannfare. Drøyt halvparten av de alvorlige, brannfarlige feilene skyldtes feil fra elektriker.

– Det gjøres for mange installasjonsfeil, samtidig som dagens kontroller avdekker for liten andel av brannfarlige avvik, sier Jon Henrik Leere, sertifisert el-kontrollør i Norges Takseringsforbund (NTF).

Han har bidratt ved rundt halvparten av de gjennomførte kontrollene, og mener el-installasjonene i mange tilfeller avslører manglende kunnskap.

– Vi ser for mange eksempler på at det elektriske utstyret ikke er tett nok, og dermed brannfarlig. Det er lagt for liten vekt på beskyttelse mot fuktighet, korrosjon, støv og gnagerskader. I en rekke driftsbygninger så vi at sikringsskapet var for kaldt plassert, noe som vil forsinke at sikringer kobles ut ved overoppheting, spesielt vinterstid med lave utetemperaturer.

Også feil montering av stikkontakter med klapplokk var en gjenganger.

– Slike kontakter skal alltid monteres med lokket hengslet i overkant, slik at det kan falle på plass og gi beskyttelse dersom fjæra i kontakten svikter, noe den ofte gjør på grunn av korrosjon. Vi fant mange slike montert i taket i dyrerommene, sier Leere.