Leder i Norsk industri Stein Lier Hansen (t.v.) og leder i fellesforbundet Arve Bakke (t.h) på hver side av bordet i det riksmekler Nils Dalseide (midten) . Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Fellesforbundet utsatte LOs pensjonskrav i to år

Den hardeste nøtten i lønnsoppgjøret blir tidligst knekt om to år. Etter halvannets døgns mekling ble Fellesforbundet og Norsk Industri bare enige om en utredning.

Dermed sitter Arve Bakke og Fellesforbundet igjen med et lønnsoppgjør på anslagsvis maksimalt 3,3 prosent og en avtale om å utrede «en rekke vanskelige spørsmål» om tjenestepensjon i offentlig sektor. Meklingen i industrioppgjøret gikk rekordlenge på overtid og var først i havn 19 timer etter at fristen utløp.

Både Bakke og hans motpart i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, hevdet begge de var fornøyde med resultatet som ble presentert for offentligheten onsdag kveld.

Vanskelig mekling

– Det var mange vanskelige spørsmål som skulle håndteres. Vi ble først enige om pensjonsspørsmålet onsdag morgen, og har brukt de siste timene på den økonomiske delen, sier Bakke til NTB.

Hovedtrekkene i oppgjøret er et lønnstillegg til alle på 75 øre, 2 kroner til de som tjener minst i dette tariffområdet, økte satser i avtalene og altså å «utrede et bredere tjenestepensjonssystem».

– Vi må avklare en rekke spørsmål før vi kan gå videre med tjenestepensjon i privat sektor, sier Bakke.

Arbeidsgivernes krav om å utvide normalarbeidsdagen, samt oppmyking av reglene for å leie arbeidskraft av vikarbyråer, ble raskt forkastet.

Bakke: Kravet innfridd

I kravet LO sendte med Fellesforbundet inn i frontfagsoppgjøret heter det seg at pensjon skal tariffestes, slik at de ansatte får innflytelse over egne ordninger, og en nyorganisering som gir mer pensjon for hver krone.

Bakke hevder likevel at han har fått fullt medhold i sitt krav, og mener det ville vært galskap å tariffeste uten at sentrale spørsmål ble utredet først – blant annet om arbeidstakernes medbestemmelsesrett. Dermed blir pensjonsspørsmålet først satt på spissen ved neste hovedoppgjør, våren 2016.

LO-forbundet Handel og Kontor er blant de som har hatt pensjonsspørsmålet høyest på sin prioriteringsliste. Nå konstaterer leder Trine Lise Sundnes at Fellesforbundet ikke oppnådde så mye som hun hadde ønsket.

– Jeg skulle selvfølgelig gjerne sett at de kom lenger i denne saken, men når de har meklet 17 timer etter fristen sier det mye om hvor langt inne dette satt, sier Sundnes til HK-Nytt.

NHO-jubel over pensjon

– Jeg er glad for at vi er blitt enige om ikke å påføre arbeidsgiverne økte kostnader, sa Stein Lier-Hansen til NTB.

Sjefen hans – NHO-direktør Kristin Skogen Lund – er ikke uventet også fornøyd med hva som kom ut av spørsmålet som ble regnet som vanskeligst før forhandlingene. Arbeidsgiverne har fortsatt styringsrett, fastslår hun.

– Hadde arbeidstakersiden fått det slik de ønsket, ville det påført bedriftene økte kostnader og svekket deres økonomiske bæreevne, sier Lund.

Arbeidsgiversiden har måttet gi etter for LOs krav om å sette pensjon på dagsorden, og måtte som vanlig legge mer penger på bordet enn ønsket. Helst hadde Norsk Industri ønsket en ramme under 3 prosent.

Kan bli torpedert

YS-forbundene Parat og SAFE sa onsdag kveld ja til et oppgjør som i hovedtrekk er identisk med det Fellesforbundet fikk.

Over 11.000 ansatte i industrien ville blitt tatt ut i streik hvis partene i frontfaget ikke ble enige. Den faren er midlertidig avverget, men begge sider av bordet er avhengig av godkjenning «hjemmefra» i form av uravstemninger før resultatet kan nedfelles i avtaleverket.

Både i 1996 og 2000 ble anbefalte oppgjør i frontfaget nedstemt av grasrota i LO da de ble sendt til uravstemning. Etter det NTB forstår er det lite sannsynlig at medlemsbedriftene til Norsk Industri vil vende tommelen ned for oppgjøret.

Arve Bakke medgir at han ikke kan være sikker på utfallet av uravstemningen 6. mai, men mener hans medlemmer trygt kan stemme for oppgjøret og viser til at hans delegasjon enstemmig gikk inn for det.