Streik – hvem har ansvar for tap i pågående byggeprosjekter?

Publisert 01.04.2014 13:26

Dersom byggfagene ikke kommer til enighet om årets lønnsoppgjør, tas 92 bedrifter ut i streik allerede fra lørdag. For pågående byggeprosjekter kan dette få store konsekvenser i form av forsinkelser og uteblitte leveranser, og påføre både byggherren og entreprenøren kostnader. Spørsmålet er hvem som får ansvar for tapene i slike tilfeller?

Senioradvokat Marie Braadland og fast advokat Line Wefald i Advokatfirmaet Grette

De aller fleste kontrakter har bestemmelser om "force majeure", dvs. hva som skjer i ekstraordinære tilfeller når partene hindres i å oppfylle sine plikter. NS-standardene har også slike bestemmelser, f.eks. NS 8405 punkt 24.3 og NS 8407 punkt 33.3. Landsdekkende streik, regnes som en slik force majeure-situasjon.

Krav på fristforlengelse

Dersom en entreprenør blir forsinket som følge av streik, gir NS-standardene rett til fristforlengelse. Det samme gjelder dersom en underentreprenør rammes av streik, og dette igjen forsinker entreprenøren. Retten vil imidlertid som utgangpunkt bare gjelde kontrakter som ble inngått før det forelå en konkret streikefare. Bedrifter som trues av streik, bør i de nærmeste dagene derfor sørge for i innta et forbehold om fremdriften, dersom de inngår kontrakter som skal oppfylles i umiddelbar fremtid.

Varslingsplikt

For at man skal ha krav på fristforlengelse, er det en absolutt betingelse at byggherren varsles om dette uten ugrunnet opphold. Det er ikke nødvendig å spesifisere hvor lenge man tror en forsinkelse vil vare, men det må klart fremgå at man vil kreve en forlenget frist. Vi anbefaler derfor at alle entreprenører som rammes av streik som kan føre til forsinkelser, snarest mulig varsler byggherren dersom streiken i bedriften blir et faktum. Varsles det for sent, tapes kravet, og man vil isteden bli ilagt dagmulkt.

Utgifter

Det er viktig å merke seg at selv om entreprenøren får krav på fristforlengelse, har han ikke krav på noen utgiftsdekning eller vederlagsjustering som følge av streiken. Alle merutgifter en entreprenør pådrar seg i forbindelse med en streik – enten i egen bedrift eller hos en underentreprenør – må derfor dekkes av entreprenøren selv.

Krav fra byggherren?

På samme måte som entreprenøren ikke kan kreve tilleggsvederlag av byggherren, kan heller ikke byggherren kreve erstatning av entreprenøren for utgifter som følge av streiken i seg selv. Entreprenøren må imidlertid sørge for at kontraktsarbeidet sikres tilstrekkelig før arbeidet eventuelt nedlegges, slik at det ikke oppstår skade på dette. Dersom slik skade skulle oppstå, vil kostnadsansvaret måtte avgjøres av alminnelige erstatningsregler.