På bakgrunn av en ny rapport om solceller konkluderer Enova at solceller i Norge er for dyrt til at det lønner seg å etablere en støtteordning. Miljøorganisasjonen Zero kritiserer Enova for å bestille en rapport som viser det alle vet: At solceller i Norge per i dag er dyrt.

– Jeg er enig med Zero at Enova heller burde sett på hva som skjer med prisene når markedet kommer opp i et visst volum. Foreløpig er kunnskapen om solenergi for liten, og det innebærer risiko som naturligvis prises inn i prosjekter slik næringen normalt gjør, mener Eriksen, som er fagansvarlig energi & miljø i bygg i Hjellnes Consult. Slik dyttes kostnaden for utvikling og opplæring over på sluttkunden.

– Dermed blir beregnet energipris over levetiden kunstig høy, poengterer Eriksen.

Bra teknisk potensial

Mye av prisreduksjonen globalt skyldes lavere priser fra produsentleddet. Andre potensielle gevinster er knyttet til at større volum vil avle bedre kompetanse og konkurranse i verdikjeden.

– Det vil i sin tur vil presse kostnadene for prosjektering og – ikke minst – installasjon. Snøballen vil vokse så snart den begynner å rulle, men i Norge har vi ikke ennå nådd den kritiske massen som utløser disse gevinstene, sier Eriksen. Han har bakgrunn fra solvarmebransjen, og poengterer at det tekniske potensialet for solenergi i Norge er mye bedre enn mange tror:

– Vi har bare marginalt lavere ressurspotensial enn i velutviklede solenergimarkeder som Danmark, Storbritannia og Tyskland. Solinnstrålingen i Sør-Norge er ca 1000-1100 kWh/m 2årlig, mens tilsvarende tall for Nord-Tyskland er 1100-1200 kWh/m 2.

Lær av andre land

Lave elektrisitetspriser er selvfølgelig en viktig grunn til at Norge foreløpig ikke har mer solkraft.

– Likevel ville det vært interessant å se på hvor store prisreduksjoner andre land har fått til, og hvordan. Slik kunne Enova vurdert hvor mye lengre ned prisen kan komme med realistiske tiltak, sier Eriksen. Han tror investeringsstøtte kan være et viktig grep.

– Varmepumpemarkedet er en interessant parallell. Dette markedet har allerede hentet ut store gevinster som følge av økt volum gjennom støtteordninger, poengterer Eriksen. Både kompetanse og produkter har blitt bedre med i takt med at markedet modnes.

Solceller til kjøling

Solenergi er mest aktuelt i Sør-Norge, og solceller er best først egnet for kontor- og forretningsbygg med mye aktivitet på dagtid siden energien foreløpig må brukes umiddelbart.

– Slike bygg har best samsvar mellom produksjon og behov. Dessuten yter solcellene mest om sommeren når kjølebehovet er størst. Boliger, sykehjem og andre bygg hvor varmtvannsbehovet dominerer, bør velge solfangere foran solceller. Solenergi kan aldri kan være grunnlast i et anlegg, men forskriftskrav betyr at bygg trenger flere energikilder enn elektrisitet, poengterer energirådgiver Guillermo Duran Moro.

– Solfangere er allerede i dag konkurransedyktige i godt egnede prosjekter. Prisutviklingen på solceller gjør at også dette begynner å se ganske interessant ut for Norge, mener Eriksen.

– Jeg tror solcellesystemer vil utvikles når vi får smartgrid i Norge, sier Moro.