Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om det nordiske arbeidsmarkedet
Funnene blant yrkesaktive personer mellom 19 år og 63 år viser at:
* I løpet av et år forble 37 og 38 prosent av finske og svenske arbeidsledige. I Norge var tallet 21 prosent, i Danmark 29.
* Av dem som var arbeidsledige og fikk jobb i løpet av et år, gikk flest til midlertidig arbeid i Sverige (24 prosent) og Finland (23 prosent). Norge og Danmark: 16 prosent.
* For dem som i utgangspunktet hadde midlertidig arbeid, hadde flest nordmenn i løpet av et år sikret seg fast jobb (55 prosent). Deretter fulgte Danmark (44 prosent), Sverige (34 prosent) og Finland (26 prosent).
* En stor andel av dem som hadde fast jobb i utgangspunktet, hadde fremdeles fast arbeid etter et år. Denne stabiliteten var høyest i Norge (94 prosent) og lavest i Sverige (90 prosent).
* I perioden 2000– 2006 fordelte andelen midlertidige ansatte av arbeidsstyrken seg slik: Danmark 9,5 prosent, Norge 9,8, Sverige 15,6 og Finland 17,2.
(Kilde: Forskning.no)
– Å være godt integrert i arbeidsmarkedet innebærer å ha en fast jobb. Muligheten til å bli godt integrert i arbeidsmarkedet ser ut til å være bedre i Norge, hvor det er vanskeligere å ansette folk midlertidig, enn i Sverige, hvor dette er lett, sier Fafo-forsker Jørgen Svalund til forskning.no.
Hver tiende arbeidstaker
I Norge, Sverige, Danmark og Finland har man ulikt vern av faste stillinger, men de største forskjellene ligger i tilgangen til å kunne ansette folk i midlertidige stillinger.
Svalund har blant annet sett på hvordan regelverk for midlertidige stillinger har påvirket nordiske lands arbeidsmarked og innbyggernes tilgang til faste stillinger i perioden fra 2000 til 2007.
Funnene viser blant annet at hver tiende arbeidstaker i Norge og Danmark var midlertidig ansatt, mot rundt hver sjette i Finland og Sverige.
Av dem som var arbeidsløse og fikk jobb i løpet av ett år, gikk omtrent hver fjerde svenske og finne inn i en midlertidig jobb, mot hver sjette nordmann og danske.
Blant dem som i utgangspunktet hadde midlertidig jobb, var risikoen for arbeidsledighet lavest i Norge og høyest i Sverige.
Danner kløft
Fafo-forskeren viser til at en rekke undersøkelser i flere land ikke har klart å finne noen økt grad av sysselsetting som følge av enkel tilgang til midlertidige ansettelser.
– Noen økonomer har argumentert for at enkel tilgang til midlertidig arbeidskraft vil gjøre det lett for næringslivet å holde tritt med svingninger i etterspørselen, og at regulering i seg selv skaper ineffektivitet. Tanken var at dette også ville få flere til å delta i arbeidslivet. Men tross mange forsøk, har ingen studier klart å vise en slik effekt, sier Svalund.
Ifølge forskeren er en konsekvens at det dannes en kløft i arbeidsmarkedet
– Personer med fast jobb nøler med å bytte beite av frykt for å miste sine opparbeidede rettigheter, mens de med midlertidige stillinger må leve med en vedvarende usikkerhet.
Dette er en rådende utvikling i store deler av Europa, mener han.
– I land som Frankrike, Spania og Italia ser man den samme trenden mot et todelt arbeidsmarked. En stor andel av arbeidsstyrken må veksle mellom midlertidige stillinger og arbeidsledighet, uten å lyse utsikter til en fast jobb, forteller Svalund.