Klimaendringer krever ny risikotenkning

Nord-Europa må ruste seg mot store nedbørsmengder, mens deler av Sør-Europa kan bli ubeboelig varmt. Det fastslår en ny forskningsrapport som gir Europas politikere krevende og kostbare utfordringer.

– Det er politikernes oppgave å foreta risikoanalyser og vurdere hvilke tiltak som skal settes inn mot framtidas ekstremvær, sier forskningssjef Øysten Hov ved Meteorologisk institutt. Han er hovedforfatter av rapporten, som ble lagt fram av Det Norske Videnskaps-Akademitorsdag.

Nedbør og vind

I Norge blir kraftige nedbørsperioder og sterk vind hovedutfordringen.

– Økt skredfare, flere skader på kraftnett og jernbane, dårligere framkommelighet i transportsektoren og skader på bygg og anlegg er blant konsekvensene nordmenn må belage seg på, sier Hov til NTB.

– Vær som gjør skadeverk fører til store omkostninger for samfunnet. Mens antall skader som skyldes jordskjelv eller vulkanutbrudd har holdt seg på omtrent samme nivå de siste 30 årene, viser internasjonal forsikringsstatistikk at det har vært en kraftig økning i værrelaterte skader i samme periode, sier Hov.

– Mye av diskusjonen rundt klimaendringer er risikohåndtering. I Norge er det for eksempel snakk om bedre skredsikring og bedre håndtering av overflatevann. Alt er svært kostbare investeringer, sier Hov.

Mest dramatisk i sør

De mest dramatiske konsekvensene vil man få i Sør-Europa pga. økte temperaturer og mindre nedbør. Økte temperaturer vil kunne få konsekvenser både for folks helse og for landbruket. Høyere temperaturer gir også større fare for skogbranner.

– For enkeltpersoner betyr det at det kan bli vanskelig å bo i visse områder i Sør-Europa. Vi ser at høye temperaturer øker antall dødsfall.

For nordmenn kan for eksempel Spania bli et mindre attraktivt turistland.

– Det avhenger jo av hvor mye varme man tåler. Men jeg tror at dette også vil berøre folks ønske om å investere i hus i Sør-Europa. Men vi snakker om noen tiår fram i tid, sier Hov.

Uavhengig informasjon

Det var EASAC (European Academies Science Advisory Council) som i 2011 ba Videnskaps-Akademiet å lede arbeidsgruppen som skulle utrede konsekvenser av ekstremvær. Formålet var å skaffe til veie uavhengig informasjon for EU-kommisjonen.

– Denne rapporten blir derfor relevant i EUs arbeid til med tilpasning til klimaforandringer. Men vi gir ikke anbefalinger om hva som må gjøres, det er et politisk, juridisk og økonomisk spørsmål, sier Hov.

Han understreker imidlertid at vi ikke kan tilpasse oss vekk fra de menneskeskapte klimaendringene.

– Det viktigste vi kan gjøre er å redusere utslippene av klimagassene, sier Hov.