Hun påpeker at tjenestenæringen trenger andre rammer for lærlingordningene enn de tradisjonelle lærlingnæringene i industrien, bygg og anlegg.

– Det er veldig viktig at vi har et godt fagkompetansetilbud også innenfor handelsnæringen og andre deler av offentlig og privat tjenesteyting, sier Madsen til NTB.

Savner fagbrev
I dag er det vanlig i for eksempel handelsnæringen at opplæring foregår via kjedeskoler.

– Det er veldig bra at kjedene gjør dette selv via Maxbo-skolen, Lysthuset i Bohus, Kiwi-skolen og mange flere, men det hadde vært enda bedre hvis vi kunne ha gjort det i et samspill mellom myndighetene og næringen, slik at man faktisk får et fagbrev når man har gått gjennom denne treningen, sier Madsen.

Hun mener blant annet at lærerne bør hospitere ved bedriftene for bedre å bli bedre brobyggere mellom tjenestenæringen og skolen.

Har spurt næringslivet
Mandag presenteres Virkes årlige arbeidslivsundersøkelse, Virkemålet, som er gjennomført av Proba Analyse og inneholder svar fra mer enn 7.000 bedrifter.

– Vi ser at mye er bra i norsk arbeidsliv, men blant annet lærlingordningene fungerer ikke godt nok i en del næringer, sier Madsen.

Undersøkelsen viser at det er flest lærlinger i industrien og bygg og anlegg. Færrest lærlinger er i de såkalt «nye tjenesteytende næringene» som rådgivning og finans. Her mener 76 prosent av arbeidsgiverne at de ikke har relevante arbeidsoppgaver for lærlinger i sin virksomhet.

Ønsker dialog
Frp-leder Siv Jensen lovet sist fredag et betydelig løft for yrkesfagene, blant annet ved å øke lærlingtilskuddet og sørge for flere lærlingplasser.

Det synes Madsen er positivt, og hun håper på en god dialog med den påtroppende regjeringen.

– Om de lytter til hva vi sier, behøver det ikke å ta så lang tid å få til en fagutdannelse som fungerer. Men om myndighetene fortsetter å tre regler ned over hodet på tjenestenæringen, kommer det ikke til å fungere og da kommer heller ikke resultatene, sier hun.