Anleggssituasjonen bekymrer idrettslederne

Idrettsstyret er bekymret for anleggssituasjonen i Norge. Etterslepet er for stort, men framtidsutsiktene er ikke helsvarte.

Det er de største og mest folkerike kommunene som ligger dårligst an når det gjelder antallet idrettsanlegg per innbygger. Aller dårlig er situasjonen i Oslo, men det er også andre kommuner i Oslofjorden-området som ligger svakt an.

Finnmark er det fylket der anleggstettheten er størst for idrettsanlegg, og i en rapport idrettsforbundet har lagt fram om dette temaet, viser det seg – klart og utvetydig – at de små kommunene er bedre stilt med idrettsanlegg enn de store.

– Alt er ikke helsvart. Vi ser også positive trekk, for det er kommet flere idrettsanlegg per innbygger de siste fire årene generelt sett. Det gjelder imidlertid ikke for Oslo og en del fylker rundt Oslofjorden, sier Torstein Busland. Han er anleggsrådgiver i idrettsforbundet.

Men det er først og fremst etterslepet som bekymrer idrettspresident Børre Rognlien og co., for det øker stadig. Bare det siste året har det økt med 100 millioner kroner.

Større prosent spillemidler
Idrettspresidenten sier at han har fått vite fra kulturminister Hadia Tajik at andelen av idrettens del av spillemiddeloverskuddet kommer til å bli økt fra 47,9 prosent i år til 56 prosent neste år. Det vil si at idretten, dersom overskuddet fra Norsk Tipping holder seg stabilt på 3,45 milliarder kroner, vil få tilført cirka 240 millioner kroner mer i 2014 enn hva tilfellet var i 2013.

– Dersom dette holder stikk vil ventetiden når det gjelder å få tilført midler til idrettsanlegg gå ned i 2014. Nedgangen vil fortsette i 2015. Da vil ventetiden ligge på 2,2 år, og dersom Oslo skulle få OL i 2022, vil ventetiden være på omtrent to år før vi begynner å bygge et eneste OL-anlegg, sier Rognlien.

– Det er helt klart at vi prioriterer jobben med å fjerne etterslepet, og jeg vil si at det vil bli tatt betydelige grep på dette området før vi eventuelt begynner å bygge anlegg til et Oslo-OL i 2022, framholder idrettspresidenten.

Kostbar mellomfinansiering
Han legger ikke skjul på at den mellomfinansieringen det er snakk om, for å få bygget idrettsanlegg, er kostbar. Det er snakk om relativt dyre lån idrettslag må slite med i 3,5 til 4 år før den endelige finansieringen er på plass.

– Heldigvis har den økonomiske situasjonen vært slik de siste årene at flere og flere idrettslag har ryggrad til å bygge selv, for lagene er tilført betydelige ekstramidler.

Undersøkelser viser også at situasjonen ikke er særlig bra i Drammen heller, men det er lys i enden av tunnelen. Innen 2016 vil idrettens andel av tippemiddeloverskuddet være på 64 prosent, og da vil etterslepet gå nedover, men fram til nå er det altså gått motsatt vei.