Kvinnelige ledere tjener 14 prosent mindre

Kvinnelige mellomledere tjener 14 prosent mindre enn menn i samme bransje, viser en ny undersøkelse. I noen bransjer har forskjellene økt det siste året.

– Bedrifter må lage konkrete planer for hvordan de vil utjevne ulikheter i lønn mellom kjønnene, oppfordrer Jan Olav Brekke i Lederne.

Kjønn har fortsatt betydning for hvilken lønn du får. Kvinner som jobber som mellomledere i ulike bransjer tjener 14 prosent mindre enn menn, viser tall fra Norsk Ledelsesbarometer. Verst er utviklingen innenfor handelsbransjen, hvor kvinner tjener nærmere 20 prosent mindre enn menn – en nedgang på tre prosent fra i fjor.

– Det er beklagelig å se at vi fortsatt ikke er i mål når det gjelder likelønn. I bransjer hvor vi har sett at det var små forskjeller har dette snudd igjen. Dette viser hvor viktig det er å beholde et kontinuerlig fokus på likelønn. Hvis bedrifter ikke har en reell vilje til dette blir det heller ingen endring, sier forbundsleder i Lederne, Jan Olav Brekke.

I barnehage-, vekst- og attføringsbedrifter øker forskjellene igjen, etter at det i fjor ble registrert tilnærmet likelønn. Totalt tjener kvinner fremdeles mindre enn menn, selv når man korrigerer for en mannstung oljebransje.

Menn tjener på individuelle forhandlinger
Ifølge Norsk Ledelsesbarometer ligger den gjennomsnittlige lønnen for en mannlig mellomleder i bransjene utenfor oljesektoren på 559 000 kroner, mens en kvinnelig leder ligger på 481 000 kroner. Individualisert avlønning er noe av årsaken til forskjellene. Det mener forsker Stein Stugu i De Facto kunnskapssenter for fagorganiserte, som gjennomfører Norsk Ledelsesbarometer på vegne av Lederne.

– Det er stadig mer vanlig med individualisert avlønning, det vil si at hver enkelt forhandler lønn på egne vegne – særlig i privat sektor. Dette kan favorisere mannlige forhandlingsteknikker, fordi mange menn ofte er flinkere til å selge seg selv. Kvinner er ofte mer beskjedne på egne vegne, sier Stugu.

Fokuset på enkeltpersoners lønn gjør at oppmerksomheten mot likelønn blir mindre, påpeker han.

– For fagforeningene kan det å ta opp lønnen til enkeltpersoner bli vanskeligere enn å forhandle på vegne av en hel gruppe. Også arbeidsgiver bør være oppmerksom på slike skjevheter, for normalt vil de ønske å være kjønnsnøytrale.

Størst forskjeller i handelsbransjen
Norsk Ledelsesbarometer 2013 viser at forskjellene er minst innenfor vekst- og attføring, hvor lønnen til kvinnelige ledere ligger fem prosent bak menn. I den andre enden finner vi handelsbransjen. Her tjener kvinner hele 20 prosent mindre enn menn.

– Strukturelle forhold spiller en rolle innenfor handelsbransjen. For eksempel er det ofte flest menn som er ledere i de store butikkene, forklarer Stugu. – Vi ser dessuten en generell ulikhet i hvordan ulike typer arbeid blir verdsatt. Kvinner og menn dominerer i ulike bransjer, og i bransjene der det er en overvekt av menn er også lønnsnivået høyere.

Forbundsleder i Lederne, Jan Olav Brekke, betegner lønnsforskjellene som svært urimelige.

– Vi skal ikke ha slike urimeligheter i norsk arbeidsliv. De tillitsvalgte må her gjøre en ekstra innsats for å utjevne forskjeller, blant annet i forbindelse med at kvinner er ute i fødselspermisjon. De skal ha mulighet til samme lønnsutvikling som alle andre. Bedriftene på sin side bør ha en plan og politikk for hvordan de skal oppnå likelønn, sier Brekke.