Visste du dette om potet?

• Poteter finnes viltvoksende i Sør-Amerika og de første potetene ble spist i Andesfjellene for kanskje så mye som 10.000 år siden. Det er funnet til sammen ca 187 arter i potetslekten (Solanum), og de to viktigste opphavsområdene for potet er ved Titicaca-sjøen i Peru og Bolivia, og sør i Chile.

• Poteten kom til Europa med de spanske erobrerne på 1500-tallet, og ble først dyrket på Kanariøyene. Derfra spredte poteten seg til resten av Europa og til andre deler av verden. Kina er i dag verdens største potetprodusent.

• Første kjente dokument om potetdyrking i Norge er et dagboknotat fra tollskriver Niels Aalholm på Tromøya ved Arendal der han den 31. mai 1757 skriver '...observeret Potatoes at opkomme'. Utover på 1700-tallet var prestene ivrige talsmenn for økt potetdyrking, derav betegnelsen "potetprester".

• Poteten er verdens mest effektive matplante, på den måten at ingen annen plante kan produsere mer spiselig energi pr arealenhet enn den. Hele 75-85 % av plantens produksjon kan brukes til mat.

• Poteten var hovedårsaken til at Europas befolkning økte og fikk bedre helse utover på 1800-tallet. Blant annet var det potet som ga den norske befolkningen nok C-vitaminer før vi begynte å spise annen frukt. Økt inntak av C-vitaminer førte til at kvinner fødte flere barn, noe mange bønder ikke likte fordi det ble så mange barn å fø på og kvinnene ble mye borte fra åker og fjøs.

• Norge er en av bidragsyterne til det internasjonale forskningsinstituttet for potet i Peru (CIP) som arbeider med å øke og forbedre potetdyrkingen, spesielt i utviklingsland. Genbanken her inneholder 4200 potetsorter og 1500 varianter av potet innsamlet fra vill flora. Potetfrø fra Peru er lagret i Svalbard globale frøhvelv.

• Foredling av norske potetsorter startet i 1920, og siden har 20 norske sorter vært i bruk i Norge. Den første norske sorten var 'Åspotet' som kom i 1932, og den siste er tidligsorten 'Juno' fra 2006.

• Norsk potetdyrking var mest omfattende under siste krig. Da ble det dyrket potet på 800.000 dekar her i landet. Nå dyrkes potet på ca 150.000 dekar. Hedmark er det største potetfylket.

• Poteter er utsatt for mange plantesykdommer. Tørråten er verst og den ble oppdaget første gang i Norge i 1845. Størst skade gjorde soppen i Irland der befolkningen ble halvert i løpet av få år midt på 1800-tallet, mest på grunn av sviktende potetavlinger. I Norge har vi hatt varslingstjeneste for tørråte siden 1957, og soppen er fortsatt en av potetdyrkernes største utfordringer.

• Nordisk genressurssenter tar vare på de 62 viktigste gamle potetsortene fra Norden. Foredlings- og forskningsinstitusjoner i Norge har sammen med hobbydyrkere til sammen flere hundre sorter i samlingene sine.

• Fra å være et håndarbeid som skolebarn fikk "potetferie" for å være med på, er potetdyrking i dag sterkt mekanisert. Automatiske maskiner setter poteter på 10 dekar i timen, og høstemaskiner kan ha opptil 6-7 tonn potet i tanken. Potetene pakkes i store pakkeanlegg, der de vaskes og blir fotografert slik at skadde poteter blir automatisk utsortert.

www.potet2008.no

Det internasjonale potetåret markeres på ulike måter og ved ulike anledninger også her i landet. Landbruks- og matdepartementet har i anledning Potetåret en egen kampanjeside på Internett: www.potet2008.no

Kilde: Brosjyre utgitt av Norsk genressurssenter, Norsk Institutt for skog og landskap, med bidrag fra UMB, Bioforsk og Graminor. Teksten er gjengitt på Matportalen med tillatelse fra Norsk genressurssenter