Vinteridretten trenger et Oslo-OL

Onsdag blir en viktig dag for Norge. Da vil Høyre i realiteten bestemme om det vil bli gitt en statsgaranti for et OL i Norge i 2022 eller ikke.

OL-bevegelsen og IOC har hatt en voksende utfordring med å få vestens nasjoner til å stille opp for å arrangere de olympiske leker. Stadig flere nasjoner har sett at arrangementene blir for dyre og overdådige. Det gjør at det kun er et fåtall nasjonaliteter som ønsker å arrangere vinter-OL i 2022. Foruten Norge står bare kasakhstanske Almaty og kinesiske Beijing på søkerlisten.

Norge er en av verdens fremst vinteridrettsnasjoner, kanskje den største – og det er ikke mange områder hvor Norge kan sette seg i førersetet på verdensarenaen som her. Norge har også en solid økonomi, et meget idrettsengasjert folk og mange allerede OL-klare anlegg. Dermed blir det veldig vanskelig å se hvorfor Norge burde si nei og overlate andre til å ta regningen for festen – der vi selv skal komme til dekket bord og gjerne bli midtpunktet for arrangementet. Norge må også se sitt ansvar i å gjøre OL-arrangementene mulige. Om Norge nå velger å si nei til å arrangere denne viktige sammenkomsten, en av få arenaer hvor alle verdens nasjoner kan samles på vennskapelig vis, er det ikke godt å si hvordan lekene vil utvikle seg videre.

IOC ønsker helt klart å ha med Norge i søkerkampen. Det gjør at vi dermed også i relativt stor grad får muligheten til å sette premissene for hvilket OL vi ønsker å arrangere. Det er en posisjon Norge må utnytte.

En meningsmåling Dagbladet publiserte tirsdag viste for første gang et ja-flertall i folket, da med et billig-OL som modell. Dersom regjeringen stiller med OL-garantien blir det viktig å se på hvilket OL vi skal ha, og om det skal bli et "Games in the City" eller ikke. Et billig OL innebærer at noen funksjoner legges utenfor Oslo, som delvis har vært planen hele veien. Men vi må passe oss for at vi ikke sparer oss til fant. Det er jo ikke slik at OL kun er en 14 dagers fest, da vil det hele vært galskap. Etterbruken og anleggene som blir stående igjen har kommet for lite frem i debatten. Oslo og Østlandet skriker etter anlegg for både unge og voksne å boltre seg på. Dagens unge trenger virkelig arenaer for å holde seg i aktivitet. Oslo er en by i sterk vekst og trenger flere idrettsanlegg, både for topp og bredde. Et Oslo-OL vil gi hele idrettsbevegelsen på Østlandet et stort sårt tiltrengt løft. Også innen infrastrukturutbyggingen vil et OL gir fortgang i allerede nedsatte planer.

Det finnes flere gode argumenter for ikke å arrangere OL, men det finnes enda flere for å si ja til et OL. Derfor bør Norge ta ansvar og arrangere lekene, på en måte Norge selv vil.

Hovedutfordringer med OL er at gapet mellom motstanderne og tilhengerne er blitt såpass stort at det langt på vei deler nasjonen i to. Det viser seg også at positiviteten er desidert størst på Østlandet. Dette gir den norske OL-organisasjonen en stor utfordring – hvordan vinne folket. De siste par ukene har vi sett en bevegelse i opinionen, der flere sier ja og i hvert fall blir tvilende. Men om vi skal kunne si at hele Norge er med må det skje en større bevegelse. Med en riktig retning for den videre prosessen vil dette kunne skje, men det skjer ikke over natta – det vil ta tid.

Men som den vinternasjonen Norge er, er vi overbevist om at landet vil være nærmest i ekstase når lekene nærmer seg.