«Attraksjonen Nasjonale turistveger er 18 kjøreturer gjennom vakker norsk natur der opplevelsen forsterkes med nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst på tilrettelagte utsiktspunkt og rasteplasser».
Slik beskriver Statens vegvesen etatsprosjektet Nasjonale turistveger. Det er snart 20 år siden Vegvesenet plukket ut 18 strekninger som skulle utvikles til Nasjonal turistveger, men allerede i 1994 ble det satt i gang prøveprosjekter som senere utløste turistveisatsingen slik vi kjenner den fra begynnelsen på 2000-tallet og frem til i dag.
Fullverdig attraksjon
Så langt har Nasjonale turistveger ferdigstilt over 150 ulike turistveiprosjekter, og frem mot 2023 skal satsingen fremstå som en fullverdig attraksjon. Da vil Nasjonale turistveger omfatte rundt 200 rasteplasser og utsiktspunkt fordelt på cirka 2000 kilometer vei. Ifølge Nasjonale turistveier foreligger det også planer for den neste seksårsperioden frem mot 2029.
84 entreprenører
Serverings- og servicebygget Flye 1389 er et av tolv nye ikonpunkter som Nasjonale turistveger fullfører i år. Prosjektet, som er bygget på Valdresflyas høyeste punkt (1389 m.o.h) med utsikt rett imot Jotunheimen, er tegnet av Knut Hjeltnes sivilarkitekter AS og gjennomført med Brun Bygg AS som hovedentreprenør.
Fakta Nasjonale Turistveger
* I perioden 1994 til 1997 gjennomfører Statens vegvesen «Reiselivsprosjektet» med utgangspunkt i Sognefjellsvegen, Gamle Strynefjellsveg, Hardanger og Helgelandskysten. Disse blir de første strekningene som får status som Nasjonal turistveg.
* På begynnelsen av 2000-tallet velger Statens vegvesen ut 18 strekninger som skal utvikles til Nasjonale turistveger. Strekningene fordeler seg fra Havøysund og Varanger i nord til Ryfylke og Jæren i sør.
* I 2023 skal Nasjonale turistveger framstå som en helhetlig attraksjon med rundt 200 ulike attraksjoner.
* Etter 2024 vil strekningene bli driftet og vedlikeholdt og enkelte av strekningene supplert med nye attraksjoner.
* Til sammen skal det investeres 4,6 milliarder på satsingen, som blant annet involverer 10 fylkeskommuner, 64 kommuner og lokalt næringsliv
Kilde: Nasjonale turistveger.
Ifølge Nasjonale turistveger er Brun Bygg en av 84 entreprenører som de ti siste årene har konkurrert om oppdrag i regi av Nasjonale turistveger. Oppdragene er fordelt på både små, mellomstore og noen store entreprenører, men felles for de alle fleste turistveiprosjekter er at hovedentreprenør har en eller annen form for lokal tilhørighet.
Det gjelder også Brun Bygg fra Vågå, som i tillegg til Flye 1389, hadde ansvaret for 1. byggetrinn i forbindelse med opprustningen av fjellterminalen ved innsjøen Gjende på Valdresflye.
Utradisjonelt prosjekt
Daglig leder Torstein Brun sier Nasjonale turistveger har bidratt med viktig byggeaktivitet for det lokale entreprenørmarkedet. Under innspurten med Flye 1389, slår han også fast at det har vært både spennende, artig og krevende å bygge det han beskriver som et utradisjonelt prosjekt.
– Vi har erfart at det er flere dårlige enn fine dager i åpent landskap 1389 meter over havet. I tillegg er det et prosjekt med en del utradisjonelle løsninger og mye nytt for oss. Det har nok vært dager da vi har lengtet litt tilbake til vår tradisjonelle virksomhet med hus- og hyttebygging, samtidig er det artig å få være med på noe som krever litt ekstra av både håndverkerne og oss som leder prosjektet, sier Brun.
Prestisje
– Ligger det litt ekstra prestisje i Nasjonale turistveger-prosjektene?
– Ja, kvalitetene og løsningene som er valgt setter i hvert fall litt ekstra krav til oss som entreprenør. Når det er sagt så er det viktig å levere i alle prosjekter uansett om det er til Nasjonale turistveger eller tradisjonelle hus- og hyttebygg, sier Brun, som hadde et forhold til Nasjonale turistveger også før selskapet han leder fikk oppdraget med å bygge turistveiattraksjonene.
– Jeg synes Sohlbergplassen i Rondane er et veldig fint og artig stoppunkt. Generelt er jeg positiv til Nasjonale turistveger og måten de tilrettelegger for turister, fastslår Brun.
Vært med siden starten
Siden starten på 2000 tallet har nærmere 100 norske arkitekter blitt prekvalifisert til å være med i Nasjonale turistveger-konkurransene.
Jensen & Skodvin Arkitekter AS har vært med helt siden prøveprosjektene ble lyst ut på midten av 1990-tallet. Arkitektselskapet har blant annet tegnet utsiktspunktet ved Gudbrandsjuvet i Valldalen, og ikke minst er Jensen & Skodvin arkitekten bak Juvet landskapshotell. Begge prosjekter er en del av turistveistrekningen Geiranger – Trollstigen.
– Vi fikk ansvaret for utsiktspunktet ved Gudbrandsjuvet, men ble også forespurt om vi kunne komme opp med andre tiltak for området. Da kom vi med ideen om Juvet landskapshotell, hvor Nasjonale turistveger bidro med planleggingsmidler i startfasen, og som Knut Slinning har utviklet med oss som arkitekt, sier Jan Olav Jensen, arkitekt og medeier i Jensen & Skodvin Arkitekter.
Har formet strukturen i arkitektbransjen
Jan Olav Jensen mener Nasjonale turistveger har vært viktig for arkitektselskapet, ikke minst sett i lys av den internasjonale oppmerksomheten prosjektene har fått. Jensen, som også er professor ved Arkitektur – og designhøgskolen i Oslo, er imidlertid minst like opptatt av hvordan Nasjonale turistveger har vært med på å forme strukturen i den norske arkitektbransjen.
– I land som for eksempel Sverige og Danmark, blir arkitektkontorene større og større og antallet selskaper stadig færre. I Norge er det fortsatt en litt annen struktur og vi har et større mangfold av arkitektkontorer. Nasjonale turistveger er en av grunnene til at det er slik, fastslår Jensen.
– Jeg mener strukturen i arkitektnæringen i Norge, bidrar til høyere faglig kvalitet i sum. Dette fordi man alltid har noen små arkitektkontorer med et veldig høyt faglig nivå, som de større kontorene må bryne seg imot, fortsetter han.
Kvalitet
Jan Olav Jensen trekker også frem hvordan Nasjonale turistveger har vektlagt topp kvalitet og det å ta hensyn til landskapet når man tegner og bygger. Dette mener han har bidratt til nyskapende arkitektur og en kompetanseheving i bransjen.
– Det har skjedd veldig mye interessant i kjølvannet av Nasjonale turistveger som ikke bare handler om norsk reiseliv. Jeg mener det faglige utbyttet norske arkitekter har fått fra Nasjonale turistveger er undervurdert. Vi snakker om en generell vitalisering av arkitektbransjen. Se bare på alle arkitekturprisene Nasjonale turistveger har fått, sier Jensen.
Juvet landskapshotell funker
– Hvilken del av det Jensen & Skodvin har bidratt med inn i Nasjonale turistveger er du mest fornøyd med?
– Det er vanskelig å komme utenom Juvet landskapshotell som vi har fått være med på å videreutvikle med nye rom helt frem til i dag. Prosjektet funker som næringsvirksomhet, det funker som arkitektur og det funker som distriktsutvikling. Begrepet landskapshotell har til og med spredt seg til andre land og blitt en egen kategori, og alt sammen har utgangspunkt i Nasjonale turistvegers vilje til å tørre å tenke litt annerledes, sier Jensen.
– Er det attraksjoner i Nasjonale turistveger du har lagt spesielt merke til?
– Jeg synes det generelt er høy kvalitet på det som leveres i Nasjonale turistveger. Prosjektene har tilført kunstneriske elementer langs veistrekningene, samtidig som man tar vare på landskapet. Dette gir gjenklang hos både nordmenn og utenlandske turister, svarer Jensen.
(saken fortsetter under bildet)

Juvet landskapshotell har vært et spesielt prosjekt for Jan Olav Jensen, arkitekt og medeier i Jensen & Skodvin Arkitekter. Det unike hotellet i Valldal består av små boenheter plassert fritt i terrenget ved Gudbrandsjuvet, beliggende like ved Nasjonal turistveg Geiranger-Trollstigen. Arkitekt: Jensen & Skodvin Arkitektkontor. Foto: Per Ritzler/ Statens vegvesen
– Norske turister vil ikke fylle tomrommet
Nasjonale turistveger går inn i en spesiell sommersesong der nye og gamle attraksjoner, i stor grad kun vil bli besøkt av norske turister.
Reiselivskontakt Trine Kanter Zerwekh i Nasjonale turistveger tror nordmenns Norgesferie-planer vil demme opp for noe av den sviktende utenlandsturismen, men hun mener det ikke vil kunne fylle tomrommet. Zerwekh påpeker blant annet at hovedtyngden av nordmenn ferierer i juli, mens utlendingene benytter større deler av sesongen.
– Nordmenn har også et annet reisemønster. Selv om mange planlegger en dyrere Norgesferie enn de ellers ville gjort, vil mange besøke slekt og venner og benytte hytten og båten større deler av ferien. Nordmenn har også et annet reisemønster i Norge enn utlendinger, og vi har en høyere terskel for å bruke penger på guidete opplegg, aktiviteter og opplevelser, vi vil klare oss selv. Jeg håper flere av de som har anledning, tenker litt annerledes i år og bruker litt mer penger i Norge, og dermed støtter en reiselivsnæring som er hardt rammet av koronakrisen, sier Trine Kanter Zerwekh.